Eldre utgaver av tidsskriftet KJEMI er også digitalisert – i første omgang tilbake til utgave 6 – 2010.
Dersom du kun ønsker å lese den digitale utgaven heretter: Send en e-post om dette til medlem@kjemi.no og oppgi fullt navn og epost.
Ved feil med levering av papirutgaven av KJEMI, ta kontakt med Fagpressens kundesenter.
Epost: kundesenter@fagpressen.no eller telefon 21 04 77 46
Norsk kjemisk selskap har en spennende historie.
Norsk Kjemisk Selskap ble stiftet i 1893 og har som formål å arbeide for kjemiens fremme i vitenskap, teknikk og undervisning, samt å representere norske kjemikere i internasjonale fora.
Odd Hassel (1897 – 1981) fikk nobelprisen i kjemi i 1969 sammen med Sir Derek Barton «for sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien».
NKS tok i 1967 initiativet til «Hasselforelesningene» . Forelesningene arrangeres av en komité på fire medlemmer. To medlemmer oppnevnes av Kjemisk institutt, UiO og to av Norsk kjemisk selskap.
Ellen Gleditch (1879-1968) studerte radioaktivitet hos Marie Curie i Paris og ble Norges første autoritet innen dette feltet. Hun var professor i uorganisk kjemi fra 1929 til 1946 og som det, Norges andre kvinnelige professor.
Cato Maximilian Guldberg (1836-1902) og Peter Waage (1833-1900) foreslo i 1864 massevirkningsloven. Den den eneste kjemilov stilt opp av nordmenn.
Goldberg og Waage medaljen: Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov. Medaljen ble innstiftet 11. mars 1964 i forbindelse med selskapets feiring av 100-års dagen for Guldbergs og Waages oppdagelse av massevirkningsloven. Odd Hassel var den første mottaker av medaljen.
Er du opptatt av kjemiens historie? Ta kontakt med faggruppen med samme navn.