Medlemsmøte og årsmøte i Trondheim 17. januar

Medlemsmøte og årsmøte i Trondheim 17. januar kl. 16-18

Sted: Realfagbygget, NTNU, Møterom Onsager, D3-114

Foredrag ved Annette Lykknes, Jonas Persson og Leiv Sydnes (se under)

Årsmøte

På grunn av bespisning bes det om påmelding til Solon Oikonomopoulos på e-post solon.oikonomopoulos@ntnu.no innen mandag 15. januar.

 

Periodesystemet før og nå: Om tredimensjonale modeller og navnsetting av ny-fremstilte grunnstoffer

 Annette Lykknes, Institutt for lærerutdanning, NTNU, Jonas Persson, Institutt for fysikk, NTNU og  Leiv Sydnes, Kjemisk institutt, Universitet i Bergen

I 2019 ble det markert at det var 150 år siden Dmitrij Mendelejev lanserte sin versjon av periodesystem i 1869. Det internasjonale året for periodesystemet (IYPT2019) ble blant annet en anledning til å se nærmere på historien bak utviklingen av systemet, og til å synliggjøre bidrag fra andre aktører enn Mendelejev.

Visste du for eksempel at det første anerkjente periodesystemet, utviklet av Alexandre-Emile Béguyer de Chancourtois i 1862, var i form av en heliks? Faktisk ble hundrevis av ulike versjoner av systemet presentert og diskutert fra 1860-tallet og langt utover 1900-tallet. Én slik versjon ble publisert i 1898 av kjemikeren og fysikeren William Crookes. Versjonen ble utviklet som en tredimensjonal modell av Crookes’ assistent James H. Gardiner og ble gitt navnet Vis Génératrix («skapelsesskrue») fordi den skulle vise «skapelsen» av grunnstoffene, i tur og orden.

I første del av foredraget (ved Annette Lykknes) skal vi se historien om periodesystemet i lys av noen av de mange representasjonene som har blitt lansert. Vi skal spesielt se på Crookes-modellen, som studenter i emnet Episoder fra naturvitenskapenes historie har laget som en fysisk 3D-modell. Vi vil invitere tilhørerne til å studere modellen og reflektere rundt forskjeller mellom denne og dagens periodesystem i tabell-form.

I andre del av foredraget (ved Jonas Persson) skal vi se på hvordan tredimensjonale modeller av dagens periodesystem kan brukes i undervisningen. Det vanlige periodesystemet i 2D gir ikke alltid en god oversikt over kjemiske egenskaper. Vi skal se at gjennom å utnytte ytterligere en dimensjon kan man raskt og enkelt vise og sammenligne egenskaper på tvers av systemet. Blant annet skal vi se på hvordan man kan bruke LEGO eller 3D Printing for å illustrere hvordan egenskaper som atomradius, elektronegativitet, ioniseringsenergi og tetthet varierer nedover grupper og langsmed perioder.

I tredje og siste del av foredraget (ved Leiv Sydnes) skal det handle om oppdagelse og anerkjennelse av ny-syntetiserte grunnstoffer i moderne tid. Å framstille noen få atomer av et nytt grunnstoff har i mange tilfeller tatt år med hardt arbeid, og å verifisere resultatene har vært nesten like arbeidskrevende. Da er det temmelig uvirkelig å tenke på at det å enes om navnene på noen av disse grunnstoffene har tatt mye mer tid enn eksperimentene. Mangel på tillit og politiske overtoner har stått sentralt i noen tilfeller. Dette satte sitt preg på IUPAC i mange år, noe foredragsholderen selv opplevde og vil berette om.

 

 

Den 9. norske vitenskapshistoriekonferansen i Trondheim

T.v.: Foto: Ellen Grav, t.h.: Foto: Martina Wallberg

 

Annen hvert år arrangeres en norsk vitenskapshistoriekonferanse, der også deltakere fra andre land er velkomne. I 2023 ble konferansen avholdt i Trondheim, med tema: «Short years, long years, and round years – Anniversaries in the history of science”. Mer enn 60 deltakere fra mange land i Europa samt USA var påmeldt. Programmet bestod av to plenumsforedrag, et plenumspanel og 10 parallellsesjoner.

Faggruppen for kjemihistorie var medarrangør av konferansen. To sesjoner var dedikert til kjemiens historie. Den første hadde tittel «Anniversaries in chemistry, chemistry in anniversaries», der både Annette Lykknes og Hartmut Kutzke fra faggruppen presenterte. Det var også bidrag fra John C. Powers fra USA og Frank A.J.L. James fra England. Den andre kjemihistoriske sesjonen bestod av bidrag fra Mary Virginia Orna fra USA, Mentz Indergaard og Camilla Berge Vik fra Trondheim, samt Guillermo Restrepo og Jürgen Jost fra Leipzig.

Konferansen ble avsluttet med en heldagsekskursjon til Løkken, der vi besøkte Orkla Industrimuseum, gammelgruva fra 1654 og historiske bygninger ved Bårdsgård, Orkanger.

 

Medlemsmøte i Stavanger 12. september

NKS Rogaland avdeling og NKS Faggruppe for kjemiens historie arrangerte medlemsmøte med omvisning og foredrag ved Arkeologisk Museum tirsdag 12. september 2023.

Førsteamanuensis i kjemi ved museet, Kidane Fanta Gebremariam var omviser og holdt et spennende foredrag om kjemi i møte med kulturarv. Blant annet fikk vi høre om kjemiske analyser av pigmenter og bindingsmaterialer i malerier, stein-, mørtel- og pussundersøkelser, jord- og metallanalyser samt radiodatering. Under omvisningen ga også Anne Ytterdal eksempler på hvordan konservatorene jobber med kirkekunst fra Stavanger domkirke.

 

 

Abstrakt for foredraget v/ Kidane Fanta Gebremariam (UiS):

Chemistry in the service of understanding human culture: Highlights from physicochemical investigations of cultural heritage materials

Archaeology covers the study of the history of human past, in different periods and locations, based on artifacts and diverse remains. The materials left by people can be produced, adapted, altered, or utilized ones. Sometimes, as in the case of prehistoric periods, the archaeological finds and features constitute the only extant traces about an ancient society or civilization. Even in historic periods, in which written documents can be consulted, information about how the artefacts were used, the technology employed to produce them, sources of raw materials, how they were traded, etc. may not be available. Consequently, there is reliance on the study of the artefacts, materials, monuments, and the sites themselves from multidisciplinary perspectives. Chemistry provides one of the interpretations from the physicochemical perspective to address archaeological questions. In addition to the sources of materials and the production technologies, it is important to understand alterations of materials with time due to usage and other anthropogenic effects, history of their storage conditions and burial environments, as well as prior conservation treatments. This presentation covers some physicochemical investigations carried out on multiple heritage materials from different eras found in Norway and beyond. The determinations of the compositions and microstructures of these materials to facilitate archaeological interpretations, documentation of the heritage materials and assessing their conservation states will be highlighted. Archaeometrical investigations are multidisciplinary in nature involving the participation of archaeologists, historians, curators, and conservators to mention very few. Gleams of what it is like to work at the interface of natural science, technology, humanity, and art will also be provided.

 

Norsk vitenskapshistoriekonferanse i Trondheim 29. november-2. desember 2023

I november åpnes den 9. norske vitenskapshistoriekonferansen, som faggruppen vår er medarrangør av. Temaet for konferansen er jubileer i vitenskapshistorien sett med et kritisk blikk. Se mer på konferansens nettsider: Short Years, Long Years, and Round Years: Anniversaries in the History of Science – Museum for universitets- og vitenskapshistorie (uio.no)

Arbeidsgruppen for kjemihistorie under EuChemS, som Annette Lykknes leder, har sendt ut en egen Call for papers om kjemi og jubileer. Se under:

Anniversaries in chemistry, chemistry in anniversaries, CfP Trondheim 29 Nov-2 Dec 2023

Anniversaries offer an opportunity to revisit the history of an institution, an event, a discovery, or the biography of a scientist, and their representations in previous history writing. Commemorations can therefore lead to new knowledge about the past and an increased awareness of how historians have understood events or their anniversaries in previous times. However, if approached uncritically, commemorations may also contribute to “distorted” histories. Anniversary celebrations might even invoke new heroes, especially if they occur in a national context.

We are seeking contributions for a symposium/session proposal for the 9th Norwegian Conference on History of Science, to be held in Trondheim 29 November to 2 December 2023. The conference CfP can be found here: Short Years, Long Years, and Round Years: Anniversaries in the History of Science – Museum for universitets- og vitenskapshistorie (uio.no)

In the symposium, we will address the role of anniversaries in the history of chemistry and which role chemical events, individuals, and institutions have played in anniversary histories.

We welcome contributions on all periods and geographic locations addressing topics including but not limited to the following:

  • Discoveries in the history of chemistry, and their different representations over time
  • The representation of the history of chemistry in institutional history
  • The changing identity of chemistry in commemorative practices
  • Heroes and heroines in chemistry anniversaries
  • The many “founding fathers” in popular commemorative practices
  • Commemorative practices in the teaching of chemistry. Which stories are told, and for what purpose?
  • Co-creation of knowledge in history of chemistry through laboratory experiments: What insight can modern chemical methods offer?
  • What can turns in the history of science/chemistry (such as the ‘material’ or ‘spatial’ turns) offer to commemorative practices in chemistry?

The symposium is sponsored by the Working Party on History of Chemistry, European Chemical Society. Interested contributors are invited to send an abstract of maximum 250 words using the

following template: template-abstract-submission.docx (live.com)

Please send the abstract to annette.lykknes@ntnu.no no later than 20th May.

 

Årsmøte med besøk på Munchmuseet

Takket være gode kontakter fikk vi holde årsmøtet i faggruppen bak «syv dører» i ansattarealet på Munch-museet, og etter årsmøtet var det faglig program knyttet til samlingene på MUNCH. Om lag 25 medlemmer av faggruppen og/eller Oslo avdeling av NKS deltok på møtet, som fant sted 18. januar 2023.

Det faglige programmet bestod av to foredrag. Det første ble holdt av konserveringsforsker Irina Sandu som er kjemiker ved Munch-museet. Konserveringsforskningen ved museet er knyttet til kunstobjekter, malerier, tegninger og trykk og tar også i bruk bøker, utstillingskataloger og Munchs private korrespondanse i sine studier. Forskerne undersøker blant annet hva som skjer når malingen blir eksponering for lys og utsatt for fuktighet og andre klimatiske og biologiske faktorer. Forskningen Sandu og hennes nettverk er involvert i handler også om å kartlegge og dokumentere opprinnelsen til og den kjemiske sammensetningen av materialene Munch brukte. Å kjenne til dette er av sentral betydning for det tekniske kunsthistoriefeltet og konserveringsfaget.

Fargetuber og andre materialer var også temaet for det andre foredraget, som ble holdt av kjemiker og forsker på konserveringsvitenskap ved Kulturhistorisk museum Hartmut Kutzke. Kutzke fortalte at forskerne gjerne har tre innganger til studier av materialer kunstnere som Munch brukte: 1) kjemiske analyser, blant annet bestråling ved European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) i Grenoble, 2) studier av skriftlige kilder med påfølgende reproduksjon etter gamle oppskrifter, og 3) studier av pigmentprøver. Kutzke viste flere eksempler på hvordan kjemihistorisk forskning og kjemiske analyser utfyller hverandre i konserveringsvitenskapen.

Besøket ble avsluttet med omvisning i konserverings- og analyselaboratoriene, der vi fikk se flere av arbeider av Munch med synlige skader på nært hold. Her fikk vi innblikk i hvordan konservatorer og konserveringsforskere arbeider for å studere og utbedre skader. Etter omvisningen besøkte en stor del av gruppen selve museet, noen for første gang.

Sammendrag av foredragene:

Irin Sandu, conservation scientist at MUNCH, is going to present the scientific research in the conservation sections since 2016, when she arrived at the museum. The original artist materials collection and also the collection of paintings have received a particular attention over the years, through scientific and multidisciplinary studies. The projects that have been developed, some of them with external funding (form EU or other international bodies), focused on the study of materials and techniques, the phenomena of degradation and deterioration of paint materials and testing and validating new solutions for active/curative conservation. She will present several case studies among those investigated with chemical-physical methods and tools (microscopy, spectroscopy, chromatography, diffraction etc.).

Harmut Kutzke, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum

History of chemistry – and of chemical technology in particular – provides essential background information for studying technical aspects of our cultural heritage and for developing suitable preservation strategies. The Munch Museum houses ca 1000 colour tubes, palettes and other artistic materials from Edvard Munch’s possession. Samples from selected tubes and palettes have been analysed and the results were linked to contemporary technical literature and journal articles. The presentation will demonstrate the importance of combining analytical lab work with studies of historical sources in order to deepen our knowledge of artistic materials from the 19th/early 20th century, and how this knowledge helps to address questions of dating and origin of the materials.

Medlemsmøte i Bergen 1. september 2022

Faggruppen for kjemiens historie og Bergen avdeling arrangerer fellesmøte i Bergen 1. september.

Det blir foredrag av professor emeritus Einar Sletten som vil snakke om «Kvikksølvs historie».
Møtet blir holdt på rom 3069 på Kjemisk institutt i Realfagbygget og starter kl. 17. Etter foredraget serveres det som vanlig pizza.

Samme dag kl. 13 vil Faggruppen i tillegg avholde et møte på Naturhistorisk museum på Universitetet i Bergen der temaet er bruk av kjemi i konservering av museumsgjenstander. Det vil bli innlegg av kyndige fagfolk på museet, omvisning med fokus på gjenstander som illustrerer temaet, og til slutt mulighet for å vandre rundt på egenhånd. Av kapasitetsgrunner må de som vil være med på dette arrangementet, melde seg på senest 31. august til leiv.sydnes@uib.no. De som ønsker å delta, møter ved hovedinngangen ved Christiestatuen innen kl. 12:55.

Alle er velkomne til begge arrangementene!

Årsmøte for faggruppen 25. januar 2022 i Oslo

Velkommen til årsmøte i Faggruppen for kjemiens historie og faglig seminar om kjemi og kulturarv tirsdag 25. januar kl. 13.00.

Hovedtaler: Stipendiat Astrid Tvedte Kristofferse, Kulturhistorisk museum, UiO. (Sammendrag vises etter programmet.)

Sted: Seminarrom i St.Olavs gate 29.

Program:

Kl. 13.00: Kaffe og bakst

13.30-13.50: Del 1: Årsmøte (åpent for alle, men bare medlemmer har stemmerett ved valg)

Velkommen og nytt fra faggruppen og EuChemS

Valg: Leder Annette Lykknes og styremedlem Ragnar Bye er på valg. Det skal også velges valgkomité. Det kan i tillegg velges et varamedlem.

13.50-15.15: Del 2: Kjemi og kulturarv

13.50-14.00: Informasjon om EuChemS Historical Landmark Awards

Annette Lykknes, Faggruppeleder og professor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

14.05-14.25: Hvor humaniora, konservering og formidling møtes med naturvitenskap: Kulturhistorisk museums laboratorium SciCult

Harmut Kutzke, kjemiker og førsteamanuensis ved Seksjons for samlingsforvaltning, Kulturhistorisk museum, UiO.

14.30-15.10: Heavy metal og sølvtoner i middelalderens Oslo

Astrid Tvedte Kristoffersen, Stipendiat ved Kulturhistorisk museum, UiO.

Ca. 15.20.Vandring til Kulturhistorisk museum for omvisning i utstillingen Fabelaktige dyr: Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid – Kulturhistorisk museum (uio.no)

 

Hovedforedrag v/ gjest Astrid Tvedte Kristoffersen, Ssipendiat, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Heavy metal og sølvtoner i middelalderens Oslo

Den geologiske Oslo-regionen er rik på metallisk malm, blant annet sølvholdig blyglans. Likevel er det ikke endelig påvist metallutvinning fra fast fjell i Norge før slutten av middelalderen, og den eldste sikkert dokumenterte skriftlige kilde om bergverk er fra 1490. Hittil har man derfor antatt at alt sølv og bly ble importert til Norge inntil tyske bergmenn brakte kunnskapen om bergverksdrift til landet mot slutten av 1400-tallet. Men hvor ble sølvet og blyet importert fra?

I Historia Norwegie, et latinsk manuskript fra 1100-tallet, finnes det en omtale av en sølvforekomst i nærheten av Oslo: «Like eins er det attmed byen Oslo ein stor rikdom på sylv; men ofseleg vassflaum har no stengt han for folk, so han ligg burtgøymd under berghamrane». Både dateringen og innholdet i manuskriptet er omdiskutert, og det er ingen enighet blant historikere om passasjen er en beskrivelse av en reell gruve, eller om det kun er en middelalderskrøne. Men i Oslo finnes det faktisk en oversvømt sølvgruve i fjellskrenten ved Gamle Aker kirke hvor det ble utvunnet sølv fra blyglans på 1500-tallet. Kunne forekomsten ha vært kjent tidligere? Og hvordan kan kjemi bidra til å løse noen av gruvehistoriens mysterier?

Utgangspunktet for mitt studie er en enkelt galena-krystall som ble funnet sammen med slagg og andre metallgjenstander under en utgraving i Oslo på 1980-tallet. Gjenstanden ble funnet ved middelalderens skomakerdistrikt i Oslogate 6 i en kontekst datert til 1100-tallet. Ved hjelp av nye metoder for ikke-destruktiv prøvetaking kan den lille krystallen og arkeologiske metallgjenstander nå føre til ny innsikt om import, utvinning og produksjon av bly og sølv i Oslo-regionen i middelalderen.

 

 

Foredrag med Reidun Renstrøm 1. september 2021

Velkommen til årets første møte i Faggruppen for kjemiens historie

Alle med interesse for kjemiens og fysikkens historie er velkomne!

Møtet finner sted ved NTNU i Trondheim, Auditorium R6 i Realfagbygget (inngang rett ved trapp opp/ned til kantina). Det er også mulig å delta på Zoom.

Tid: 15.30-16.15 (foredrag)

Vi avslutter møtet med pizza (påmelding kreves)

Meld deg på her innen 29. august (så vet vi om du kommer til R6 eller deltar på Zoom, og om du skal ha pizza): https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSfZZ11dSQTlBlpMI1l0oBc-RxRJfxxc47NQDxd_6CtGHRuEjA/viewform?usp=sf_link

Foredragsholder: Førsteamanuensis Reidun Renstrøm, Universitetet i Agder.

Renstrøm har hovedfag i kvantefysikk og doktorgrad i kvantefysikkens utvikling. Hun har bidratt til en rekke bøker i fysikk og fysikkdidaktikk. I fjor utga hun, sammen med Therese Renstrøm, Innføring i fysikk, en lærebok der framstillingen av fysikkens teorier er integrert med en innføring i teorienes historie og utvikling.

 

Sammendrag

Fra katodestråler til en kvantemodell for atomet

Det har ikke manglet på anbefalinger fra fysikere om å integrere vitenskapshistorie i undervisningen for at studentene skal oppnå bedre forståelse i og om naturvitenskap. Kvantefysikeren Leon Rosenfeld skrev i 1936 i forordet til en bok om kvantefysikkens utvikling at en historisk tilnærming er nødvendig for å forstå en teoris rekkevidde og slagkraft. Filosofen og fysikere Ernst Mach begrunnet i hans lærebok i mekanikk fra slutten av 1800-tallet den historiske tilnærming med at historiske undersøkelser av teorier fremmer ikke bare forståelsen av det som finnes i dag, men introduserer oss også for nye muligheter. Ifølge Albert Einstein hadde denne læreboka stor betydning for at han våget å utfordre datidens dogmer i den klassiske mekanikken. Andre har lagt vekt på at dersom naturfagundervisningen ikke inneholder en god porsjon vitenskapshistorie, vil studentene ikke oppdage at naturvitenskap er en menneskelig aktivitet. Min egen erfaring er at ved å integrere fysikkens historie i fysikkundervisningen forstår studentene hva fysikk er. Studentene selv legger mest vekt på at oppdagelseshistoriene gjorde fysikken mer interessant og spennende.

Utforskningen av katodestrålen på slutten av 1800-tallet kom til å endre fysikken og kjemien på en måte ingen i sin villeste fantasi kunne forutse. Jeg har valgt å presentere denne utviklingen i foredraget fordi den er interessant og fordi den får frem hvor stor rolle tilfeldigheter noen ganger har spilt i vitenskapens historie.