Medlemsmøte og årsmøte i Trondheim 17. januar

T.v.: Leiv Sydnes, Annette Lykknes og Jonas Persson studerer Crookes’ 3D-modelle for periodesystemet. Foto: Elisabeth Egholm Jacobsen

T.h.: Jonas Persson viser fram sine 3D Lego-modeller av periodesystemet. Foto: Annette Lykknes

Periodesystemet før og nå: Om tredimensjonale modeller og navnsetting av ny-fremstilte grunnstoffer

Annette Lykknes, Institutt for lærerutdanning, NTNU, Jonas Persson, Institutt for fysikk, NTNU og Leiv Sydnes, Kjemisk institutt, Universitet i Bergen

I 2019 ble det markert at det var 150 år siden Dmitrij Mendelejev lanserte sin versjon av periodesystem i 1869. Det internasjonale året for periodesystemet (IYPT2019) ble blant annet en anledning til å se nærmere på historien bak utviklingen av systemet, og til å synliggjøre bidrag fra andre aktører enn Mendelejev.

Visste du for eksempel at det første anerkjente periodesystemet, utviklet av Alexandre-Emile Béguyer de Chancourtois i 1862, var i form av en heliks? Faktisk ble hundrevis av ulike versjoner av systemet presentert og diskutert fra 1860-tallet og langt utover 1900-tallet. Én slik versjon ble publisert i 1898 av kjemikeren og fysikeren William Crookes. Versjonen ble utviklet som en tredimensjonal modell av Crookes’ assistent James H. Gardiner og ble gitt navnet Vis Génératrix («skapelsesskrue») fordi den skulle vise «skapelsen» av grunnstoffene, i tur og orden.

I første del av foredraget (ved Annette Lykknes) skal vi se historien om periodesystemet i lys av noen av de mange representasjonene som har blitt lansert. Vi skal spesielt se på Crookes-modellen, som studenter i emnet Episoder fra naturvitenskapenes historie har laget som en fysisk 3D-modell. Vi vil invitere tilhørerne til å studere modellen og reflektere rundt forskjeller mellom denne og dagens periodesystem i tabell-form.

I andre del av foredraget (ved Jonas Persson) skal vi se på hvordan tredimensjonale modeller av dagens periodesystem kan brukes i undervisningen. Det vanlige periodesystemet i 2D gir ikke alltid en god oversikt over kjemiske egenskaper. Vi skal se at gjennom å utnytte ytterligere en dimensjon kan man raskt og enkelt vise og sammenligne egenskaper på tvers av systemet. Blant annet skal vi se på hvordan man kan bruke LEGO eller 3D Printing for å illustrere hvordan egenskaper som atomradius, elektronegativitet, ioniseringsenergi og tetthet varierer nedover grupper og langsmed perioder.

I tredje og siste del av foredraget (ved Leiv Sydnes) skal det handle om oppdagelse og anerkjennelse av ny-syntetiserte grunnstoffer i moderne tid. Å framstille noen få atomer av et nytt grunnstoff har i mange tilfeller tatt år med hardt arbeid, og å verifisere resultatene har vært nesten like arbeidskrevende. Da er det temmelig uvirkelig å tenke på at det å enes om navnene på noen av disse grunnstoffene har tatt mye mer tid enn eksperimentene. Mangel på tillit og politiske overtoner har stått sentralt i noen tilfeller. Dette satte sitt preg på IUPAC i mange år, noe foredragsholderen selv opplevde og vil berette om.