Om faggruppen

Faggruppens formål er å øke interessen for kjemiens historie og å styrke kontakten mellom dem som er interessert i kjemiens historie i Norge. Faggruppen er et bindeledd til tilsvarende organisasjoner i andre land.

Er du medlem av NKS, og er interessert i kjemiens historie, kan du bli medlem av faggruppen ved å sende et e-brev til John Vedde, som har ansvar for medlemsdatabasen i NKS. Epost: medlem@kjemi.no.

Spørsmål om faggruppen kan rettes til:
Professor Annette Lykknes, Institutt for lærerutdanning, NTNU
Tlf: 48031517
e-post: annette.lykknes@ntnu.no  Hjemmeside

Vedtekter for faggruppen (pdf).   Styret for faggruppen.   Årsrapporter.

Hva har de åtte kjemikerne øverst på siden felles?

Svar: De satt i samme stilling ved Universitet i Christiania/Oslo.

Jac Keyser var den første som bestyrte Chemisk Laboratorium 1814-39. Moritz Thaulow etterfulgte ham 1839-50 og Adolph Strecker ham igjen 1851-60. Peter Waage  overtok som bestyrer 1861-1900.

I 1872 ble det ytterligere en professor i kjemi, Thorstein H. Hiortdahl. Da ble laboratoriet delt i to avdelinger. Waage bestyrte avdeling A som underviste realister og mineraloger i generell og uorganisk kjemi. Heinrich Goldschmidt (1902-29) etterfulgte Waage, og han ble etterfulgt av Ellen Gleditsch (1929-45).

I 1934 flyttet kjemikerne fra Frederiksgate 3 til Blindern. Da skiftet navnet fra Kjemisk laboratorium til Kjemisk institutt. Det ble delt i tre avdelinger: uorganisk, organisk og fysikalsk kjemi. Haakon K. Haraldsen (1947-75) etterfulgte Gleditsch som bestyrer av avdeling A i 1947, og i 1974 ble han etterfulgt av Per K. Kofstad (1975-95). Bestyrerplikten ble opphevet i 1970 så Kofstad var den første i stillingen som ikke automatisk ble bestyrer.

Alle professorene i denne rekken var embetsmenn og var utnevnt av Kongen i statsråd. Om det skulle være en professor i et fag ble bestemt av Stortinget. Etter 1989 blir nye professorer statstjenestemenn, og universitetet kan selv bestemme opprykk til professor for en ansatt eller om de vil utlyse et professorat i et fag. Så dermed ble det slutt på anerekker som denne.

 

Et utvalg nyere publikasjoner i kjemihistorie

Annette Lykknes, Elena Serrano, Joris Mercelius (guest editors). “’ I am not a Lady, I am a Scientist’. Chemistry, women and gender in the Enlightenment and the era of professional science”, Ambix 69(3) (2022).

Brigitte Van Tiggelen and Annette Lykknes. A Seat at the Table: Women and the Periodic System. In: The Palgrave Handbook of Women and Science since 1660 (Palgrave Macmillan, 2022), pp. 355–378.

Annette Lykknes and Brigitte Van Tiggelen (guest editors). “The Periodic System: The (Multiple) Values of an Icon”, Centaurus 61(4) (2019)

 Brigitte Van Tiggelen, Annette Lykknes and Luis Moreno Martínez (guest editors). “The Periodic System: A History of Shaping and Sharing”, Substantia 3(2) Suppl. 4 (2019).

 Unni Eikeseth og Annette Lykknes. Periodesystemet: Fra alkymi til kjernekjemi (Museumsforlaget, 2019). [Nominert til NTNUs litteraturpris: https://www.forfattersentrum.no/de-nominerte-til-ntnus-litteraturpris-2/]

 Annette Lykknes and Brigitte Van Tiggelen (eds.). Women in their Element: Selected Women’s Contributions to the Periodic System (Singapore: World Scientific, 2019). https://doi.org/10.1142/11442 

 Bjørn Pedersens Peter Waage og Syv bidrag til norsk kjemihistorie er nå digitalisert og tilgjengelig i Oria (universitetsbiblioteket).

Annette Lykknes og Joakim Ziegler Gusland, Akademi og industri. Kjemiutdanning og –forskning ved NTNU gjennom 100 år (Fagbokforlaget, 2015)

Ragnar Bye, Berit Smestad Paulsen og Bjørn Pedersen, Farmasøytisk og Kjemisk institutt UiO: Organisk kjemi anno 1830 – En annotert utgave av Jørgen Gløersens notater fra professor Jac Keysers forelesninger i 1830.