Innkalling til årsmøtet og spennende fagseminar i Oslo 3. februar

Vi innkaller herved til årsmøte for 2024 og spennende fagseminar om Oseberg-tekstilene!

Møtet finner sted mandag 3. februar kl. 13-17 i Kulturhistorisk museums lokaler på Økern i Oslo.

Kaffe og noe å bite i serveres fra kl. 13.

(Nærmere stedsbeskrivelse: Vollebeck seminarrom, Kabelgata 34. T-bane-stasjon: Risløkka og Økern, bussholdeplass: Økern T-banestasjon).

Seminaret har plassbegrensning pga omvisning i laboratoriene. Meld deg på her: https://nettskjema.no/a/484297

Program for dagen:

(Årsmøtedelen foregår på norsk, seminaret på engelsk.)

13.00-13.15 Coffee & a bite

13.15- 13.45: Welcome, business meeting for the history of chemistry group- open for all (in Norwegian)

13.45 – 14.05 KHM’s SciCult lab and the TexRec project as a cross-disciplinary endeavour (Hartmut Kutzke)

14.04 – 14.20  The Oseberg tapestry as unique archaeological testimonies of Norse beliefs and myths  (Marianne Vedeler)

14.20-14.40 Coffee break

14-30-14.50 Data science meets archaeology: a Viking puzzle  (Davit Gigilashvili, remotely)

14.50 – 15.10: Developing a new generation of consolidants: applying the biomitic concept in conservation of archaeological textiles (Jennifer Wakefield/Hartmut Kutzke)

15.10 – 15.20  A multi-analytical approach: characterisation of  dyestuffs used on the tapestries (Jennifer Wakefield)

15.20 – 16.00: Discussion, time buffer, coffee & bite

16.00 – 17.00: 2 Groups, one visiting the lab, one looking at textiles and switch

 

Møtet er et samarbeid mellom faggruppen for kjemihistorie, Oslo avdeling av NKS og Kulturhistorisk museum

Arrangementer vinteren og våren 2025

Hold allerede nå av følgende datoer i 2025:

– Medlemsmøte og årsmøte i Oslo 3. februar. Dette blir et spennende seminar i Kulturhistorisk Museums lokaler på Økern, der Oseberg-tekstilene står i fokus. Vi får foredrag fra bla. arkeologer, konservatorer og kjemikere, samt omvisning i laboratoriene. Tidsramme: 13.00-17.00. Mer informasjon, årsmøtepapirer og påmeldingsskjema vil sendes ut i januar
– Seminar og avduking av plakett for Landemerke-pris på Blaafarværket på Modum lørdag 21. juni. Tidsramme: 10.00-17.00, inkludert lunsj og omvisning i koboltgruvene og på verket. Foredrag fra nasjonale og internasjonale eksperter, fra kjemi- og bergvekshistorie til kjemiske analyser av koboltholdig materiale, til kobolt i framtidig batteriproduksjon. Påmelding vil åpne i slutten av mars.

Medlemsmøte og årsmøte i Trondheim 17. januar

Medlemsmøte og årsmøte i Trondheim 17. januar

T.v.: Leiv Sydnes, Annette Lykknes og Jonas Persson studerer Crookes’ 3D-modell for periodesystemet. Foto: Elisabeth Egholm Jacobsen

T.h.: Jonas Persson viser fram sine 3D Lego-modeller av periodesystemet. Foto: Annette Lykknes

Periodesystemet før og nå: Om tredimensjonale modeller og navnsetting av ny-fremstilte grunnstoffer

 Annette Lykknes, Institutt for lærerutdanning, NTNU, Jonas Persson, Institutt for fysikk, NTNU og  Leiv Sydnes, Kjemisk institutt, Universitet i Bergen

I 2019 ble det markert at det var 150 år siden Dmitrij Mendelejev lanserte sin versjon av periodesystem i 1869. Det internasjonale året for periodesystemet (IYPT2019) ble blant annet en anledning til å se nærmere på historien bak utviklingen av systemet, og til å synliggjøre bidrag fra andre aktører enn Mendelejev.

Visste du for eksempel at det første anerkjente periodesystemet, utviklet av Alexandre-Emile Béguyer de Chancourtois i 1862, var i form av en heliks? Faktisk ble hundrevis av ulike versjoner av systemet presentert og diskutert fra 1860-tallet og langt utover 1900-tallet. Én slik versjon ble publisert i 1898 av kjemikeren og fysikeren William Crookes. Versjonen ble utviklet som en tredimensjonal modell av Crookes’ assistent James H. Gardiner og ble gitt navnet Vis Génératrix («skapelsesskrue») fordi den skulle vise «skapelsen» av grunnstoffene, i tur og orden.

I første del av foredraget (ved Annette Lykknes) skal vi se historien om periodesystemet i lys av noen av de mange representasjonene som har blitt lansert. Vi skal spesielt se på Crookes-modellen, som studenter i emnet Episoder fra naturvitenskapenes historie har laget som en fysisk 3D-modell. Vi vil invitere tilhørerne til å studere modellen og reflektere rundt forskjeller mellom denne og dagens periodesystem i tabell-form.

I andre del av foredraget (ved Jonas Persson) skal vi se på hvordan tredimensjonale modeller av dagens periodesystem kan brukes i undervisningen. Det vanlige periodesystemet i 2D gir ikke alltid en god oversikt over kjemiske egenskaper. Vi skal se at gjennom å utnytte ytterligere en dimensjon kan man raskt og enkelt vise og sammenligne egenskaper på tvers av systemet. Blant annet skal vi se på hvordan man kan bruke LEGO eller 3D Printing for å illustrere hvordan egenskaper som atomradius, elektronegativitet, ioniseringsenergi og tetthet varierer nedover grupper og langsmed perioder.

I tredje og siste del av foredraget (ved Leiv Sydnes) skal det handle om oppdagelse og anerkjennelse av ny-syntetiserte grunnstoffer i moderne tid. Å framstille noen få atomer av et nytt grunnstoff har i mange tilfeller tatt år med hardt arbeid, og å verifisere resultatene har vært nesten like arbeidskrevende. Da er det temmelig uvirkelig å tenke på at det å enes om navnene på noen av disse grunnstoffene har tatt mye mer tid enn eksperimentene. Mangel på tillit og politiske overtoner har stått sentralt i noen tilfeller. Dette satte sitt preg på IUPAC i mange år, noe foredragsholderen selv opplevde og vil berette om.

 

 

Den 9. norske vitenskapshistoriekonferansen i Trondheim

T.v.: Foto: Ellen Grav, t.h.: Foto: Martina Wallberg

 

Annen hvert år arrangeres en norsk vitenskapshistoriekonferanse, der også deltakere fra andre land er velkomne. I 2023 ble konferansen avholdt i Trondheim, med tema: «Short years, long years, and round years – Anniversaries in the history of science”. Mer enn 60 deltakere fra mange land i Europa samt USA var påmeldt. Programmet bestod av to plenumsforedrag, et plenumspanel og 10 parallellsesjoner.

Faggruppen for kjemihistorie var medarrangør av konferansen. To sesjoner var dedikert til kjemiens historie. Den første hadde tittel «Anniversaries in chemistry, chemistry in anniversaries», der både Annette Lykknes og Hartmut Kutzke fra faggruppen presenterte. Det var også bidrag fra John C. Powers fra USA og Frank A.J.L. James fra England. Den andre kjemihistoriske sesjonen bestod av bidrag fra Mary Virginia Orna fra USA, Mentz Indergaard og Camilla Berge Vik fra Trondheim, samt Guillermo Restrepo og Jürgen Jost fra Leipzig.

Konferansen ble avsluttet med en heldagsekskursjon til Løkken, der vi besøkte Orkla Industrimuseum, gammelgruva fra 1654 og historiske bygninger ved Bårdsgård, Orkanger.

 

Medlemsmøte i Stavanger 12. september

NKS Rogaland avdeling og NKS Faggruppe for kjemiens historie arrangerte medlemsmøte med omvisning og foredrag ved Arkeologisk Museum tirsdag 12. september 2023.

Førsteamanuensis i kjemi ved museet, Kidane Fanta Gebremariam var omviser og holdt et spennende foredrag om kjemi i møte med kulturarv. Blant annet fikk vi høre om kjemiske analyser av pigmenter og bindingsmaterialer i malerier, stein-, mørtel- og pussundersøkelser, jord- og metallanalyser samt radiodatering. Under omvisningen ga også Anne Ytterdal eksempler på hvordan konservatorene jobber med kirkekunst fra Stavanger domkirke.

 

 

Abstrakt for foredraget v/ Kidane Fanta Gebremariam (UiS):

Chemistry in the service of understanding human culture: Highlights from physicochemical investigations of cultural heritage materials

Archaeology covers the study of the history of human past, in different periods and locations, based on artifacts and diverse remains. The materials left by people can be produced, adapted, altered, or utilized ones. Sometimes, as in the case of prehistoric periods, the archaeological finds and features constitute the only extant traces about an ancient society or civilization. Even in historic periods, in which written documents can be consulted, information about how the artefacts were used, the technology employed to produce them, sources of raw materials, how they were traded, etc. may not be available. Consequently, there is reliance on the study of the artefacts, materials, monuments, and the sites themselves from multidisciplinary perspectives. Chemistry provides one of the interpretations from the physicochemical perspective to address archaeological questions. In addition to the sources of materials and the production technologies, it is important to understand alterations of materials with time due to usage and other anthropogenic effects, history of their storage conditions and burial environments, as well as prior conservation treatments. This presentation covers some physicochemical investigations carried out on multiple heritage materials from different eras found in Norway and beyond. The determinations of the compositions and microstructures of these materials to facilitate archaeological interpretations, documentation of the heritage materials and assessing their conservation states will be highlighted. Archaeometrical investigations are multidisciplinary in nature involving the participation of archaeologists, historians, curators, and conservators to mention very few. Gleams of what it is like to work at the interface of natural science, technology, humanity, and art will also be provided.

 

Norsk vitenskapshistoriekonferanse i Trondheim 29. november-2. desember 2023

I november åpnes den 9. norske vitenskapshistoriekonferansen, som faggruppen vår er medarrangør av. Temaet for konferansen er jubileer i vitenskapshistorien sett med et kritisk blikk. Se mer på konferansens nettsider: Short Years, Long Years, and Round Years: Anniversaries in the History of Science – Museum for universitets- og vitenskapshistorie (uio.no)

Arbeidsgruppen for kjemihistorie under EuChemS, som Annette Lykknes leder, har sendt ut en egen Call for papers om kjemi og jubileer. Se under:

Anniversaries in chemistry, chemistry in anniversaries, CfP Trondheim 29 Nov-2 Dec 2023

Anniversaries offer an opportunity to revisit the history of an institution, an event, a discovery, or the biography of a scientist, and their representations in previous history writing. Commemorations can therefore lead to new knowledge about the past and an increased awareness of how historians have understood events or their anniversaries in previous times. However, if approached uncritically, commemorations may also contribute to “distorted” histories. Anniversary celebrations might even invoke new heroes, especially if they occur in a national context.

We are seeking contributions for a symposium/session proposal for the 9th Norwegian Conference on History of Science, to be held in Trondheim 29 November to 2 December 2023. The conference CfP can be found here: Short Years, Long Years, and Round Years: Anniversaries in the History of Science – Museum for universitets- og vitenskapshistorie (uio.no)

In the symposium, we will address the role of anniversaries in the history of chemistry and which role chemical events, individuals, and institutions have played in anniversary histories.

We welcome contributions on all periods and geographic locations addressing topics including but not limited to the following:

  • Discoveries in the history of chemistry, and their different representations over time
  • The representation of the history of chemistry in institutional history
  • The changing identity of chemistry in commemorative practices
  • Heroes and heroines in chemistry anniversaries
  • The many “founding fathers” in popular commemorative practices
  • Commemorative practices in the teaching of chemistry. Which stories are told, and for what purpose?
  • Co-creation of knowledge in history of chemistry through laboratory experiments: What insight can modern chemical methods offer?
  • What can turns in the history of science/chemistry (such as the ‘material’ or ‘spatial’ turns) offer to commemorative practices in chemistry?

The symposium is sponsored by the Working Party on History of Chemistry, European Chemical Society. Interested contributors are invited to send an abstract of maximum 250 words using the

following template: template-abstract-submission.docx (live.com)

Please send the abstract to annette.lykknes@ntnu.no no later than 20th May.

 

Årsmøte med besøk på Munchmuseet

Takket være gode kontakter fikk vi holde årsmøtet i faggruppen bak «syv dører» i ansattarealet på Munch-museet, og etter årsmøtet var det faglig program knyttet til samlingene på MUNCH. Om lag 25 medlemmer av faggruppen og/eller Oslo avdeling av NKS deltok på møtet, som fant sted 18. januar 2023.

Det faglige programmet bestod av to foredrag. Det første ble holdt av konserveringsforsker Irina Sandu som er kjemiker ved Munch-museet. Konserveringsforskningen ved museet er knyttet til kunstobjekter, malerier, tegninger og trykk og tar også i bruk bøker, utstillingskataloger og Munchs private korrespondanse i sine studier. Forskerne undersøker blant annet hva som skjer når malingen blir eksponering for lys og utsatt for fuktighet og andre klimatiske og biologiske faktorer. Forskningen Sandu og hennes nettverk er involvert i handler også om å kartlegge og dokumentere opprinnelsen til og den kjemiske sammensetningen av materialene Munch brukte. Å kjenne til dette er av sentral betydning for det tekniske kunsthistoriefeltet og konserveringsfaget.

Fargetuber og andre materialer var også temaet for det andre foredraget, som ble holdt av kjemiker og forsker på konserveringsvitenskap ved Kulturhistorisk museum Hartmut Kutzke. Kutzke fortalte at forskerne gjerne har tre innganger til studier av materialer kunstnere som Munch brukte: 1) kjemiske analyser, blant annet bestråling ved European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) i Grenoble, 2) studier av skriftlige kilder med påfølgende reproduksjon etter gamle oppskrifter, og 3) studier av pigmentprøver. Kutzke viste flere eksempler på hvordan kjemihistorisk forskning og kjemiske analyser utfyller hverandre i konserveringsvitenskapen.

Besøket ble avsluttet med omvisning i konserverings- og analyselaboratoriene, der vi fikk se flere av arbeider av Munch med synlige skader på nært hold. Her fikk vi innblikk i hvordan konservatorer og konserveringsforskere arbeider for å studere og utbedre skader. Etter omvisningen besøkte en stor del av gruppen selve museet, noen for første gang.

Sammendrag av foredragene:

Irin Sandu, conservation scientist at MUNCH, is going to present the scientific research in the conservation sections since 2016, when she arrived at the museum. The original artist materials collection and also the collection of paintings have received a particular attention over the years, through scientific and multidisciplinary studies. The projects that have been developed, some of them with external funding (form EU or other international bodies), focused on the study of materials and techniques, the phenomena of degradation and deterioration of paint materials and testing and validating new solutions for active/curative conservation. She will present several case studies among those investigated with chemical-physical methods and tools (microscopy, spectroscopy, chromatography, diffraction etc.).

Harmut Kutzke, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum

History of chemistry – and of chemical technology in particular – provides essential background information for studying technical aspects of our cultural heritage and for developing suitable preservation strategies. The Munch Museum houses ca 1000 colour tubes, palettes and other artistic materials from Edvard Munch’s possession. Samples from selected tubes and palettes have been analysed and the results were linked to contemporary technical literature and journal articles. The presentation will demonstrate the importance of combining analytical lab work with studies of historical sources in order to deepen our knowledge of artistic materials from the 19th/early 20th century, and how this knowledge helps to address questions of dating and origin of the materials.

Medlemsmøte i Bergen 1. september 2022

Faggruppen for kjemiens historie og Bergen avdeling arrangerer fellesmøte i Bergen 1. september.

Det blir foredrag av professor emeritus Einar Sletten som vil snakke om «Kvikksølvs historie».
Møtet blir holdt på rom 3069 på Kjemisk institutt i Realfagbygget og starter kl. 17. Etter foredraget serveres det som vanlig pizza.

Samme dag kl. 13 vil Faggruppen i tillegg avholde et møte på Naturhistorisk museum på Universitetet i Bergen der temaet er bruk av kjemi i konservering av museumsgjenstander. Det vil bli innlegg av kyndige fagfolk på museet, omvisning med fokus på gjenstander som illustrerer temaet, og til slutt mulighet for å vandre rundt på egenhånd. Av kapasitetsgrunner må de som vil være med på dette arrangementet, melde seg på senest 31. august til leiv.sydnes@uib.no. De som ønsker å delta, møter ved hovedinngangen ved Christiestatuen innen kl. 12:55.

Alle er velkomne til begge arrangementene!