Velkommen til årsmøte i Faggruppen for kjemiens historie og faglig seminar om kjemi og kulturarv tirsdag 25. januar kl. 13.00.
Hovedtaler: Stipendiat Astrid Tvedte Kristofferse, Kulturhistorisk museum, UiO. (Sammendrag vises etter programmet.)
Sted: Seminarrom i St.Olavs gate 29.
Program:
Kl. 13.00: Kaffe og bakst
13.30-13.50: Del 1: Årsmøte (åpent for alle, men bare medlemmer har stemmerett ved valg)
Velkommen og nytt fra faggruppen og EuChemS
Valg: Leder Annette Lykknes og styremedlem Ragnar Bye er på valg. Det skal også velges valgkomité. Det kan i tillegg velges et varamedlem.
13.50-15.15: Del 2: Kjemi og kulturarv
13.50-14.00: Informasjon om EuChemS Historical Landmark Awards
Annette Lykknes, Faggruppeleder og professor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU
14.05-14.25: Hvor humaniora, konservering og formidling møtes med naturvitenskap: Kulturhistorisk museums laboratorium SciCult
Harmut Kutzke, kjemiker og førsteamanuensis ved Seksjons for samlingsforvaltning, Kulturhistorisk museum, UiO.
14.30-15.10: Heavy metal og sølvtoner i middelalderens Oslo
Astrid Tvedte Kristoffersen, Stipendiat ved Kulturhistorisk museum, UiO.
Ca. 15.20.Vandring til Kulturhistorisk museum for omvisning i utstillingen Fabelaktige dyr: Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid – Kulturhistorisk museum (uio.no)
Hovedforedrag v/ gjest Astrid Tvedte Kristoffersen, Ssipendiat, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Heavy metal og sølvtoner i middelalderens Oslo
Den geologiske Oslo-regionen er rik på metallisk malm, blant annet sølvholdig blyglans. Likevel er det ikke endelig påvist metallutvinning fra fast fjell i Norge før slutten av middelalderen, og den eldste sikkert dokumenterte skriftlige kilde om bergverk er fra 1490. Hittil har man derfor antatt at alt sølv og bly ble importert til Norge inntil tyske bergmenn brakte kunnskapen om bergverksdrift til landet mot slutten av 1400-tallet. Men hvor ble sølvet og blyet importert fra?
I Historia Norwegie, et latinsk manuskript fra 1100-tallet, finnes det en omtale av en sølvforekomst i nærheten av Oslo: «Like eins er det attmed byen Oslo ein stor rikdom på sylv; men ofseleg vassflaum har no stengt han for folk, so han ligg burtgøymd under berghamrane». Både dateringen og innholdet i manuskriptet er omdiskutert, og det er ingen enighet blant historikere om passasjen er en beskrivelse av en reell gruve, eller om det kun er en middelalderskrøne. Men i Oslo finnes det faktisk en oversvømt sølvgruve i fjellskrenten ved Gamle Aker kirke hvor det ble utvunnet sølv fra blyglans på 1500-tallet. Kunne forekomsten ha vært kjent tidligere? Og hvordan kan kjemi bidra til å løse noen av gruvehistoriens mysterier?
Utgangspunktet for mitt studie er en enkelt galena-krystall som ble funnet sammen med slagg og andre metallgjenstander under en utgraving i Oslo på 1980-tallet. Gjenstanden ble funnet ved middelalderens skomakerdistrikt i Oslogate 6 i en kontekst datert til 1100-tallet. Ved hjelp av nye metoder for ikke-destruktiv prøvetaking kan den lille krystallen og arkeologiske metallgjenstander nå føre til ny innsikt om import, utvinning og produksjon av bly og sølv i Oslo-regionen i middelalderen.