Yaras Birkelandspris 2024 deles ut i kjemi

av

Aktuelle kandidater: Avlagt doktorgrad i løpet av de to siste årene.
Prisbeløp kr 100 000.

Yaras Birkelandpris deles ut på grunnlag av et doktorgradsarbeid utført ved et norsk
universitet. Prisen alternerer mellom fysikk og kjemi.
Aktuelle kandidater må ha avlagt doktorgrad i løpet av de to siste årene. Avhandlingen skal
være i samsvar med den ånd som man finner i Kristian Birkelands forskning.
Det skal også legges vekt på at oppgavens faglige innhold så langt som
mulig bidrar til teknologiske gjennombrudd og innovasjon.

Forskningsgrupper, veiledere og faste vitenskapelige ansatte ved et norsk universitet kan fremme forslag. Forslaget skal inneholde navn på kandidaten, hvor arbeidet er utført, veileder, kandidatens nåværende arbeidsplass, en fyldig beskrivelse av doktorgradsarbeidet og en vurdering av arbeidets relevans innenfor dagens forskning.

Kopi av doktoravhandlingen skal vedlegges, enten i papirutgave (3 eksemplarer) eller som et pdf dokument.

Prisen består av et pengebeløp på kr 100 000 og et diplom. Prisutdeling skjer i Det Norske Videnskaps-Akademi i forbindelse med Birkelandsforelesningen i september 2024.

Forslag sendes til Norsk Kjemisk Selskap innen 15. mai 2024.

Professor Stian Svelle
Kjemisk institutt
Universitetet i Oslo
Postboks 1033 Blindern
N-0315 OSLO
e-post: stian.svelle@kjemi.uio.no

Last ned Yara Birkeland Prize 2024 plakat (pdf)

Wire og Tube 2024: Bransjen samles i Düsseldorf

av

Med 2.300 utstillere fra 65 land, viser de to tyske parallellmessene wire og Tube at de er tilbake i gamle «førpandemiske» spor når det gjelder både antall utstillere og antall utstillerland. I dagene 15. til 19. april 2024 viser de to messene på til sammen 118.000 kvadratmeter, at de fortsatt er internasjonalt ledende i sin kategori. Med to tredjedeler utenlandske utstillere, er dette også de mest «internasjonale» av messene i Düsseldorf.

Noe for kjemibransjen?

I tillegg til tradisjonelle temaer som maskiner og utstyr for produksjon av metalltråd, kabler og rør, har messene også mye å vise fram innen områdene rustfritt stål, hydrogen og plastrør og -slanger av forskjellige kvaliteter – noe som er av interesse for både kjemisektoren, olje- og gassindustrien og andre sektorer. I år satses det også spesielt på kunnskapsoverføring blant annet innen hydrogensektoren.
Messene arrangerer også en rekke spesialistforum, kongresser – herunder en hydrogen- og e-mobilitetskongress – samt «ecoMetals Trails», en oversikt over bedrifter som er i ledelsen innen grønn innovasjon der målet er miljøvennlige produkter og det samme innen produksjon og tilhørende prosesser.

Mer informasjon om 2024-utgaven av wire og Tube finner du her: www.wire.de og www.Tube.de

 

KJEMIdigital

av

KJEMIdigitalt

Digital utgave av KJEMI (kjemidigital.no) 

Eldre utgaver av tidsskriftet KJEMI er også digitalisert – i første omgang tilbake til utgave 6 – 2010.

Reservasjon mot papirutgave

Dersom du kun ønsker å lese den digitale utgaven heretter: Send en e-post om dette til medlem@kjemi.no og oppgi fullt navn og epost. 

Uteblitt KJEMI?

Ved feil med levering av papirutgaven av KJEMI, ta kontakt med Fagpressens kundesenter.
Epost: kundesenter@fagpressen.no eller telefon 21 04 77 46

 

En spennende historie

av

Norsk kjemisk selskap har en spennende historie.

Norsk Kjemisk Selskap ble stiftet i 1893 og har som formål å arbeide for kjemiens fremme i vitenskap, teknikk og undervisning, samt å representere norske kjemikere i internasjonale fora.

Noen høydepunkt

Odd Hassel (1897 – 1981) fikk nobelprisen i kjemi i 1969 sammen med Sir Derek Barton «for sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien».

NKS tok i 1967  initiativet til «Hasselforelesningene» . Forelesningene arrangeres av en komité på fire medlemmer. To medlemmer oppnevnes av Kjemisk institutt, UiO og to av Norsk kjemisk selskap.

Ellen Gleditch   (1879-1968)  studerte radioaktivitet hos Marie Curie i Paris og ble Norges første autoritet innen dette feltet.  Hun var professor i uorganisk kjemi fra 1929 til 1946 og som det, Norges andre kvinnelige professor.

Cato Maximilian Guldberg (1836-1902) og Peter Waage  (1833-1900) foreslo i 1864  massevirkningsloven. Den  den eneste kjemilov stilt opp av nordmenn.

Goldberg og Waage medaljen: Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov.  Medaljen ble innstiftet 11. mars 1964 i forbindelse med selskapets feiring av 100-års dagen for Guldbergs og Waages oppdagelse av massevirkningsloven. Odd Hassel var den første mottaker av medaljen.

Er du opptatt av kjemiens historie? Ta kontakt med faggruppen med samme navn.