Den 5. november 2025 arrangerte faggruppen i samarbeid med Bergen avdeling et fellesmøte på museet i forbindelse med Den tiende norske vitenskapshistoriske konferansen som skulle foregå i Bergen 5.-7. november. På museet hadde Camilla Nordby, leder for Avdeling for samlingsforvaltning, tatt imot henvendelsen med entusiasme, og sammen med medarbeidere hadde hun laget et variert program som besto av forelesninger og en avsluttende omvisning.

Etter noe å bite i, startet møtet med en presentasjon om utfordringer ved pleie av naturhistoriske museumssamlinger. Utgangspunktet er alltid at alle objekter i slike samlinger blir skadet mer eller mindre langsomt når de blir oppbevart. For å forebygge skade på best mulig måte blir de derfor nøye undersøkt og behandlet med kjemikalier før de innlemmes i samlingene. Dette betegnes som konservering. Blir utstillingsgjenstander derimot skadet fordi deler bokstavelig talt har blitt fortært, har brukket av, eller blitt pulverisert på grunn av reaksjoner forårsaket av luft, lys og vann, må større tiltak settes i verk. Da er det snakk om restaurering. Etter grundig reingjøring kan det møysommelige arbeidet med å gjenskape objektene ta til. Dette krever mer eller mindre formbare materialer, for eksempel trevirke, voks, japanpapir (washi) og pappmasjé, som etter nøyaktig tilpassing ved filing, sliping, skjæring eller forming med hender festes ved bruk av kjemikalier som herdes rimelig raskt.

Rengjøring av museale gjenstander er betydelig mer omfattende enn det vi er vant til fra dagliglivet. Støv og smuss og rester av jord, sand, og ekskrementer må naturligvis bort, men for holdbarheten er det vel så viktig at alle levende organismer, enten det er små insekter, spor av sopp og mugg, eller kolonier av bakterier, blir tatt av dage. Siden begynnelsen på 1800-tallet har dette arbeidet i hovedsak blitt utført ved bruk av biocider. Forskjellige kjemikaliene har vært brukt for dette formålet over tid, og i to foredrag ble kjemikaliebruken fram til i dag presentert. Dette temaet vil bli nærmere omtalt i en artikkel i Kjemi.

Et problem mange museer strir med er konsekvensene av mangel på god dokumentasjon av hvordan og når gamle gjenstander ble behandlet med biocider. Dette gjelder også Bergen Museum. Siden mange biocider nå er klassifisert som nevrotoksiske, kreftfremkallende eller hormonforstyrrende, er avdamping fra gjenstandene en utfordring. Siden det ikke fins gode dekontamineringsmetoder for stoffene det er snakk om, vil arven fra fortiden gjøre det vanskelig å stille ut slike gjenstander.

En stor takk til Camilla Nordby, Ruth Murgatroyd, Hana Lukesová og Eli Hausken for et interessant møte på museet.

En del av den lydhøre forsamlingen ved starten av møtet. Foto: Annette Lykknes

Noen av museets utstillingsobjekter som inneholder organiske materialer og har blitt konservert deretter. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

Museet fra museumshagen. Foto: Leiv K. Sydnes

Oktober

November

Fagseminar om Oseberg-tekstilene ble avholdtmandag 3. februar i  Kulturhistorisk museums lokaler på Økern i Oslo. Møtet var et samarbeid mellom faggruppen for kjemihistorie, Oslo avdeling av NKS og Kulturhistorisk museum.

Det var totalt 16 fremmøtte på en kald februardag.

Foto: Lars Wold

Det faglige programmet startet med at Hartmunt Kutzke gav en introduksjon og oversikt over tekstiler i Oseberg prosjektet, og hvilke problemstillinger som forskerne  ved SciCult labben og TexRec prosjektet står overfor. Tekstilmaterialet fra Oseberg rommer en stor variasjon av kvaliteter, veveteknikker og materiale. KHM har ca. 1 million objekter fra  Oseberg prosjektet til bevaring i sine magasiner.

Vi fikk så en inføring i forskning og behandling av arkeologiske tekstiler.

Før omvisning på labbene fikk vi en oversikt over analyseteknikker som ble benyttet. Orginalobjekter fra Oseberg var lagt frem på lab-benken og vi fikk en nesten en andektig følese over hva de hadde klart å ta vare på.

Det blir spennende å  se resultatene og hvordan forskingsteamet ved KHM formidler det arkeologiske forskningsarbeidet,  når det nye Vikingtidsmuseet åpner på Bygdøy i 2027.

Detaljert program:

13.00-13.15 Coffee & a bite

13.15- 13.45: Welcome, business meeting for the history of chemistry group- open for all (in Norwegian)

13.45 – 14.05 KHM’s SciCult lab and the TexRec project as a cross-disciplinary endeavour (Hartmut Kutzke)

14.04 – 14.20  The Oseberg tapestry as unique archaeological testimonies of Norse beliefs and myths  (Marianne Vedeler)

14.20-14.40 Coffee break

14-30-14.50 Data science meets archaeology: a Viking puzzle  (Davit Gigilashvili, remotely)

14.50 – 15.10: Developing a new generation of consolidants: applying the biomitic concept in conservation of archaeological textiles (Jennifer Wakefield/Hartmut Kutzke)

15.10 – 15.20  A multi-analytical approach: characterisation of  dyestuffs used on the tapestries (Jennifer Wakefield)

15.20 – 16.00: Discussion, time buffer, coffee & bite

16.00 – 17.00: 2 Groups, one visiting the lab, one looking at textiles and switch

Møtet er et samarbeid mellom faggruppen for kjemihistorie, Oslo avdeling av NKS og Kulturhistorisk museum

Hold allerede nå av følgende datoer i 2025:

– Medlemsmøte og årsmøte i Oslo 3. februar. Dette blir et spennende seminar i Kulturhistorisk Museums lokaler på Økern, der Oseberg-tekstilene står i fokus. Vi får foredrag fra bla. arkeologer, konservatorer og kjemikere, samt omvisning i laboratoriene. Tidsramme: 13.00-17.00. Mer informasjon, årsmøtepapirer og påmeldingsskjema vil sendes ut i januar
– Seminar og avduking av plakett for Landemerke-pris på Blaafarværket på Modum lørdag 21. juni. Tidsramme: 10.00-17.00, inkludert lunsj og omvisning i koboltgruvene og på verket. Foredrag fra nasjonale og internasjonale eksperter, fra kjemi- og bergvekshistorie til kjemiske analyser av koboltholdig materiale, til kobolt i framtidig batteriproduksjon. Påmelding vil åpne i slutten av mars.

Medlemsmøte og årsmøte i Trondheim 17. januar

T.v.: Leiv Sydnes, Annette Lykknes og Jonas Persson studerer Crookes’ 3D-modell for periodesystemet. Foto: Elisabeth Egholm Jacobsen

T.h.: Jonas Persson viser fram sine 3D Lego-modeller av periodesystemet. Foto: Annette Lykknes

Periodesystemet før og nå: Om tredimensjonale modeller og navnsetting av ny-fremstilte grunnstoffer

 Annette Lykknes, Institutt for lærerutdanning, NTNU, Jonas Persson, Institutt for fysikk, NTNU og  Leiv Sydnes, Kjemisk institutt, Universitet i Bergen

I 2019 ble det markert at det var 150 år siden Dmitrij Mendelejev lanserte sin versjon av periodesystem i 1869. Det internasjonale året for periodesystemet (IYPT2019) ble blant annet en anledning til å se nærmere på historien bak utviklingen av systemet, og til å synliggjøre bidrag fra andre aktører enn Mendelejev.

Visste du for eksempel at det første anerkjente periodesystemet, utviklet av Alexandre-Emile Béguyer de Chancourtois i 1862, var i form av en heliks? Faktisk ble hundrevis av ulike versjoner av systemet presentert og diskutert fra 1860-tallet og langt utover 1900-tallet. Én slik versjon ble publisert i 1898 av kjemikeren og fysikeren William Crookes. Versjonen ble utviklet som en tredimensjonal modell av Crookes’ assistent James H. Gardiner og ble gitt navnet Vis Génératrix («skapelsesskrue») fordi den skulle vise «skapelsen» av grunnstoffene, i tur og orden.

I første del av foredraget (ved Annette Lykknes) skal vi se historien om periodesystemet i lys av noen av de mange representasjonene som har blitt lansert. Vi skal spesielt se på Crookes-modellen, som studenter i emnet Episoder fra naturvitenskapenes historie har laget som en fysisk 3D-modell. Vi vil invitere tilhørerne til å studere modellen og reflektere rundt forskjeller mellom denne og dagens periodesystem i tabell-form.

I andre del av foredraget (ved Jonas Persson) skal vi se på hvordan tredimensjonale modeller av dagens periodesystem kan brukes i undervisningen. Det vanlige periodesystemet i 2D gir ikke alltid en god oversikt over kjemiske egenskaper. Vi skal se at gjennom å utnytte ytterligere en dimensjon kan man raskt og enkelt vise og sammenligne egenskaper på tvers av systemet. Blant annet skal vi se på hvordan man kan bruke LEGO eller 3D Printing for å illustrere hvordan egenskaper som atomradius, elektronegativitet, ioniseringsenergi og tetthet varierer nedover grupper og langsmed perioder.

I tredje og siste del av foredraget (ved Leiv Sydnes) skal det handle om oppdagelse og anerkjennelse av ny-syntetiserte grunnstoffer i moderne tid. Å framstille noen få atomer av et nytt grunnstoff har i mange tilfeller tatt år med hardt arbeid, og å verifisere resultatene har vært nesten like arbeidskrevende. Da er det temmelig uvirkelig å tenke på at det å enes om navnene på noen av disse grunnstoffene har tatt mye mer tid enn eksperimentene. Mangel på tillit og politiske overtoner har stått sentralt i noen tilfeller. Dette satte sitt preg på IUPAC i mange år, noe foredragsholderen selv opplevde og vil berette om.

T.v.: Foto: Ellen Grav, t.h.: Foto: Martina Wallberg

Annen hvert år arrangeres en norsk vitenskapshistoriekonferanse, der også deltakere fra andre land er velkomne. I 2023 ble konferansen avholdt i Trondheim, med tema: «Short years, long years, and round years – Anniversaries in the history of science”. Mer enn 60 deltakere fra mange land i Europa samt USA var påmeldt. Programmet bestod av to plenumsforedrag, et plenumspanel og 10 parallellsesjoner.

Faggruppen for kjemihistorie var medarrangør av konferansen. To sesjoner var dedikert til kjemiens historie. Den første hadde tittel «Anniversaries in chemistry, chemistry in anniversaries», der både Annette Lykknes og Hartmut Kutzke fra faggruppen presenterte. Det var også bidrag fra John C. Powers fra USA og Frank A.J.L. James fra England. Den andre kjemihistoriske sesjonen bestod av bidrag fra Mary Virginia Orna fra USA, Mentz Indergaard og Camilla Berge Vik fra Trondheim, samt Guillermo Restrepo og Jürgen Jost fra Leipzig.

Konferansen ble avsluttet med en heldagsekskursjon til Løkken, der vi besøkte Orkla Industrimuseum, gammelgruva fra 1654 og historiske bygninger ved Bårdsgård, Orkanger.

NKS Rogaland avdeling og NKS Faggruppe for kjemiens historie arrangerte medlemsmøte med omvisning og foredrag ved Arkeologisk Museum tirsdag 12. september 2023.

Førsteamanuensis i kjemi ved museet, Kidane Fanta Gebremariam var omviser og holdt et spennende foredrag om kjemi i møte med kulturarv. Blant annet fikk vi høre om kjemiske analyser av pigmenter og bindingsmaterialer i malerier, stein-, mørtel- og pussundersøkelser, jord- og metallanalyser samt radiodatering. Under omvisningen ga også Anne Ytterdal eksempler på hvordan konservatorene jobber med kirkekunst fra Stavanger domkirke.

Abstrakt for foredraget v/ Kidane Fanta Gebremariam (UiS):

Chemistry in the service of understanding human culture: Highlights from physicochemical investigations of cultural heritage materials

Archaeology covers the study of the history of human past, in different periods and locations, based on artifacts and diverse remains. The materials left by people can be produced, adapted, altered, or utilized ones. Sometimes, as in the case of prehistoric periods, the archaeological finds and features constitute the only extant traces about an ancient society or civilization. Even in historic periods, in which written documents can be consulted, information about how the artefacts were used, the technology employed to produce them, sources of raw materials, how they were traded, etc. may not be available. Consequently, there is reliance on the study of the artefacts, materials, monuments, and the sites themselves from multidisciplinary perspectives. Chemistry provides one of the interpretations from the physicochemical perspective to address archaeological questions. In addition to the sources of materials and the production technologies, it is important to understand alterations of materials with time due to usage and other anthropogenic effects, history of their storage conditions and burial environments, as well as prior conservation treatments. This presentation covers some physicochemical investigations carried out on multiple heritage materials from different eras found in Norway and beyond. The determinations of the compositions and microstructures of these materials to facilitate archaeological interpretations, documentation of the heritage materials and assessing their conservation states will be highlighted. Archaeometrical investigations are multidisciplinary in nature involving the participation of archaeologists, historians, curators, and conservators to mention very few. Gleams of what it is like to work at the interface of natural science, technology, humanity, and art will also be provided.