Kjemiåret 2011

Bakgrunn

Rengjøring av kokekar og dekketøy
(Foto: Elin Gjengedal, UMB).

Fagets anerkjennelse i samfunnet

I løpet av de siste århundrene har vi opplevd en historisk bedring i levekår og levealder for mange her på jorda. Forklaringen er sammensatt, men utviklingen hadde vært utenkelig uten kjemiske produkter som kunstgjødsel, metaller, rengjøringsmidler, medisiner, bensin, plaststoffer, plantevernmidler og mye annet.

Nesten hvert eneste husholdningsprodukt har kjemisk bakgrunn - ja, selv innmaten i mobiltelefoner og datamaskiner er resultatet av de seneste kjemiske landevinninger.

De fleste setter nok pris på fordelene med disse produktene, men de færreste tenker nok på at de kan takke kjemisk vitenskap for at de finnes. Det kan derimot virke som at bevisstheten om kjemiens negative sider er bedre utviklet. Forurensning og andre miljøproblemer assosieres med kjemisk virksomhet, noe som i tidligere tider var riktig, men som i dag framstår som en urimelig belastning for faget og dets yrkesutøvere.

Det er faktisk slik at kjemisk kunnskap har vært avgjørende for at vi har kunnet løse disse problemene.

Miljø

I den vestlige verden ble Rachel Carsons bok «Silent Spring» i 1962 en vekker når det gjaldt problemer med akkumulering av ikke-nedbrytbare kjemikalier i naturen, som DDT

Langt inn i det tjuende århundre var den rådende oppfatningen at jorda var en uuttømmelig råvarekilde med uendelig kapasitet til å ta i mot det avfall som industrialiseringen og folkeveksten genererte. I dag vet vi bedre. Avfallet fant veien rett til luft, vann og jord, ressursene minket og skadene på naturen ble etter hvert tydelige og omfattende.

I den vestlige verden ble Rachel Carsons bok «Silent Spring» i 1962 en vekker når det gjaldt problemer med akkumulering av ikke-nedbrytbare kjemikalier i naturen, som DDT. Miljøvern ble satt på dagsorden, og opinionspress og sunn fornuft presset myndighetene i mange land til handling.

Så vel kommunale kloakkanlegg som industriselskaper ble pålagt strenge begrensinger av sine utslipp, hvilket har medført at industrien i Norge og i mange andre land er sitt ansvar for miljøet bevist. I dag er det transport- og energisektorene som skaper den vesentlige luftforurensingen.

Kildesortering av avfall
(Foto: Håkon Sparre, UMB).

Selv om mange lokale forurensingsproblemer er løste, er ikke de globale problemene løst. For mange utgjør uren luft et helseproblem, og det er knyttet stor bekymring til det høye CO2-nivået i atmosfæren og dets betydningen for klimaet.

Et annet og like viktig forhold, er det faktum at en tredjedel av jordas snart sju milliarder innbyggere ikke har rimelig tilgang på grunnleggende ressurser som vann, dyrkbar jord og energi, og at manges liv daglig trues av sult og sykdommer, ofte av sykdommer som er utryddet i Vestens velstandssamfunn.

Bærekraftig utvikling

FN opprettet i 1983 Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, med Gro Harlem Brundtland som leder. Kommisjonens oppdrag var å stake ut en ny kurs for å bringe verden ut av en økende miljø- og fattigdomskrise.
Foto: www.sxc.hu.

Brundtlandkommisjonen la fram sin rapport «Vår felles fremtid» i 1987, og den innsikten som ble lagt fram der har både skapt et språklig uttrykk og en forståelse om nødvendigheten av en bærekraftig utvikling. Dette har medført at nye, viktige, prinsipper langsomt er i ferd med å bli innført for kjemisk virksomhet, både i industrien og i akademiske kretser. Begrepet grønn kjemi dukket opp for mindre en tjue år siden, og kan defineres som «anvendelse av prinsipper som reduserer eller eliminerer bruk eller generering av farlige kjemiske forbindelser i planlegging, fremstilling og utnyttelse av kjemiske produkter». En slik kjemisk praksis tar sitt utgangspunkt i en fundamental forståelse av kjemien på molekylært nivå og resulterer i miljøvennlige produkter og prosesser, og vil på sikt medføre et paradigmeskifte for kjemisk industri dersom man vi satser sterkere på kjemisk grunnforskning.

Bildet viser blader av Córnus álba 'Elegantissima' - hvitkornell. Noen blader er hvitbroket med soner i hvitt og ulike grønn-nyanser. Helt hvite blader mangler klorofyll og visner tidlig. Klorofyll brukes som grønt fargestoff i næringsmidler, E 140 (Foto: Jeanette Brun, UMB).

Med så alvorlige utfordringer vår verden står overfor, er det betimelig at IUPAC og UNESCO vil vise hvor viktig rolle kjemien bør spille for en utvikling til velstand for alle og bærekraftig bruk av jordas ressurser. Selvsagt kan ikke kjemi løse alle problemer alene — høye hindre av politisk og sosial art står i veien, ressursene er begrensete og kunnskap fra andre fag enn kjemi er også nødvendig— men riktig bruk av kjemisk kunnskap og produksjon bør i alle sammenhenger være en hovedkomponent. Noen eksempler kan illustrere dette. For store befolkningsgrupper er det et skrikende behov for å finne nye virkestoffer for effektive medisiner mot malaria, multiresistent tuberkulose og kreftsykdommer — og hvem skulle syntetisere disse om ikke kjemikere?

Fremtidens transportmidler skal ikke forurense atmosfæren, og det er kjemikere som skal utvikle nye energibærere som skal erstatte bensin og diesel. Ingen vet i dag hvilke muligheter som ligger i nanoteknologien, et nytt teknologiområde med sine røtter i kjemi. Vi ser med andre ord at kjemi utgjør en vesentlig del av de viktige satsingsområdene innen helse, energi, klima og miljø, og nanoteknologi.

Dårlig rykte?

Kjemien bedre en sitt rykte? (Foto: Sourav Das)

Dette budskapet burde være enkelt å formidle, men kjemi har i mange kretser, særlig i vestlige land, et noe uheldig rykte. Dette skyldes nok fordommer med røtter i tidligere tider da industrien var forurensende, og kanskje assosiasjoner til kjemiske stridsmidler og tilsvarende. En erfarer at fordommene kan stikke ganske dypt. For å være konkrete, uten å være for anekdotiske, kan vi nevne et par eksempler. Ved bedervelse av matvarer vil muggsopper danne giftige stoffer. For å hindre dette tilsetter en såkalte konserveringsmidler som natriumbenzoat og askorbinsyre. At det første av disse «e-stoffene» er den samme forbindelsen som gjør tyttebær hardføre, og at det andre er C-vitamin, er det nok ikke mange som er klar over. Helsekostbransjen utnytter den motsetningen mange oppfatter mellom kunstig og naturlige stoffer. Det reklameres gjerne med at et produkt kun inneholder naturstoffer, men det sies ikke et ord om hvilken kjemisk metode som er brukt for å ekstrahere disse fra urten, og få våger å peke på det faktum at slangegift er et naturstoff. Slik sett er det nok behov for både opprydning i språkjungelen, og ikke minst behov for bedre kunnskap om den vitenskapelige tenkemåte.

Økt interesse

I årene som kommer er det er nødvendig å utdanne mange ingeniører og realfagslektorer i Norge. (foto: UMB arkivbilde)

I årene som kommer er det er nødvendig å utdanne mange ingeniører og realfagslektorer i Norge. Det er dokumentert en rekrutteringskrise innen realfag, og myndigheten har iverksatt tiltak for å bedre situasjonen. Mye av dette fokuset har derimot hvert rettet mot fagene fysikk og matematikk, og kjemi har i en viss utstrekning vært mindre synlig i disse tiltakene, til tross for at rekrutteringssituasjonen er vel så alvorlig i kjemi. Slik sett kommer Det internasjonale kjemiåret 2011 beleilig. Som det framkommer både i målsetningen over og i tiltakene under, er et viktig formål å øke interessen for kjemi blant barn og ungdom spesielt, og realfag og teknikk i sin alminnelighet.

Kjemiåret 2011 føyer seg inn i rekken av tilsvarende markeringer for fysikk (2005) og astronomi (2009). I 2009 var det 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden hans berømte bok «Om artenes opprinnelse» kom ut for første gang; dette ble også fremhevet. Disse markeringene og jubileene har vært vellykkede, og man har vært flinke til å få ellers litt usynlige realfag fram i lyset. Det er ingen tvil om at det er mulig å få spalteplass og oppmerksomhet dersom planleggingen og ideene er gode nok.