The adsorption of block copolymers of poly(ethylene oxide) (PEO) and poly(lactide) (ExLy) at silica and methylated silica was investigated with in situ ellipsometry and AFM. It was found that at the former substrate, the adsorbed layer consists of adsorbed micelles, whereas at the latter, the polymers form a brush structure. With increasing packing density of the polymer molecules, their capacity to prevent protein adsorption increases. However, the effect of the copolymer composition on both the adsorption and the protein rejecting capacity is found to be minor within the composition range investigated. The effect of chemical degradation of E39L5 and E39L20 on their adsorption was investigated in some detail. Due to decreased hydrophobic anchoring the adsorption of both copolymers at hydrophobic methylated silica decreased with an increased degree of degradation. Also at silica, a monotonic decrease in the adsorbed amount was found for E39L5, but not for E39L20. In the latter case, a pronouced deposition at intermediate degradation degree resulted from aggregation in solution. At extensive degradation, however, also this system displayed the expected decrease in the adsorption, approaching that of the corresponding poly(ethylene oxide) homopolymer. The effects of the degradation of the poly(lactide) block on the adsorption properties of these polymers correlate with the performance of these polymers in protein rejection and steric stabilization. Comparison is also made between the experimental findings and results from mean-field calculations.
This work takes place in a multi-disciplinary project initiated at SINTEF Materials Technology to develop new surface pre-treatment on aluminium based materials to improve properties such as wear, adhesion, corrosion resistance and optical appearance. The main goal of this work is to develop a low cost pre-treatment, applicable in the industry, to improve the adhesion properties of aluminium. A two component adhesive paste (Araldite 2014) has been selected. Araldite 2014 is an adhesive paste that can be cured at room temperature. This can be important in commercial applications where the substrates to be joined do not tolerate high temperature or when it is not practical to raise the temperature of the product. The temperature at which adhesive are cured determines many properties of epoxy adhesives. It has been shown that for curing temperature less than the ultimate glass transition of the completely cross-linked resin, the network will vitrify. In the glassy state the cross-linking reaction slows dramatically and it may take a long time before the ultimate properties of the adhesive are reached. The temperature dependence of the curing was studied by conventional and dynamic differential scanning calorimetry (DSC and DDSC). Curing effects on viscosity and mechanical properties of the Araldite have been studied. Rheological measurements during curing as well as tension and three-points bending test have been performed.
I forbindelse med av det humane genomet nå er kartlagt er interessen for oligonucleotider sterkt økende. Hovedapplikasjonen har til nå vært til bruk innenfor diagnostikk. Bruken av oligonucleotider som legemidler har vært begrenset både av teknologiske og økonomiske årsaker. Inntil for kort tid tilbake var også prisen på partiklene som benyttes i fremstillingen uakseptabel høy for storskala fremstilling av oligonucleotider. Vi vil gå igjennom prinsippene for fast fase oligonucleotidsyntese med vekt på krav til den polymeren som benyttes i fremstillingen. Deretter vil vi vise resultater fra forsøk med en ny type partikkel som er utviklet av Dynal Particles og som selges av APB.
Hensikten med tykktarmsspesifikke legemiddelformer er først og fremst lokal behandling av inflammatoriske tarmsykdommer. Slike legemiddelformer vil også være lovende for enkelte systemisk virkende legemidler med lav oral biotilgjengelighet tykktarmsspesifikke legemidler har vært forsøkt formulert på ulike måter, bl.a tabletter og filmer (filmcoating). Pektin og chitosan er biopolymerer med potensiale innen dette feltet. Pektin er biodegraderbart og brytes ned av enzymer i tykktarmen. I dette forsøket har frie filmer blitt fremstilt fra løsninger av pektin og chitosan ved spraying på en roterende sylinder. Forholdet mellom de to polymerene, mykgjørernivå og løsemiddel har har blitt variert. Frisetting av modellsubstans gjennom filmene har blitt testet i pH 6.0.
Pellets er små runde partikler med en typisk diameter på 0.5-1.5 mm, og er av stor interesse i farmasøytisk industri. Dette er et system som gir en stor fleksibilitet, og som bl.a. kan bidra til en sikker og effektiv levering av bioaktive substanser til spesifikke deler av mage-tarm kanalen. Pektin (polygalakturonsyre) er en biodegraderbar polymer som er foreslått brukt som bærer av legemidler til tykktarmsspesifikk levering. I denne studien er pektin evaluert som en basis for pellets fremstilt ved en kstrusjon/sfæronisasjons prosess. Tilsetning av ulike substanser, enten i pulverblandingen (mikrokrystallinsk cellulose, ulike legemidler) eller i granuleringsvæsken (etanol, kalsium klorid, sitronsyre) viser seg å påvirker pektins evne til å danne sfæriske partikler. Pektin med ulik grad av substitusjon av karboksylsyre-gruppen ved C6 (amidering og metoksylering) responderer på endringene i ulik grad.
Litteraturen viser at det det siste tiår har vært en omfattende internasjonal forskningsaktivitet omkring fremstilling av monodisperse polymerpartikler basert på dispersjonspolymerisasjon. Li og Stöver samt medarbeidere ved McMaster University i Canada har i den forbindelse presentert en rekke interessante arbeider bl.a. over syntese av monodisperse poly(divinylbensen)partikler med acetonitril som løsningsmiddel. Med høyt innhold av kryssbinder er partiklene selvstabiliserende og gjør det unødvendig å bruke stabilisatorer. Vi har gjennom en Hovedoppgave ved NTNU undersøkt en del variable i prosessen ved dispersjonspolymerisasjon av DVB. Dette gjelder faktorer som løsningsmiddel-sammensetning/kosolventer, monomerinnhold/DVBkonsentrasjon, initiator, etc. og sett på hvordan disse innvirker på partikkelvekst/størrelser, porøsitet og utbytte.
Membrane emulsification is a simple method that has received increasing attention over the last 10 years, with potential applications in many fields. Experimental studies which have focused mainly on investigations of process parameters such as, membrane type, average pore size and porosity, cross flow velocity, trans membrane pressure and emulsifier, are reviewed. By careful choice of these parameters, emulsions with narrow emulsion droplet size distributions have been produced, with average droplet sizes ranging between 2 and 10 times the nominal membrane pore diameter. The effects of individual parameters are reasonably well understood, particularly at a qualitative level. Results can be explained by a direct influence of the membrane pore size, diameter and distribution. Interfacial tension and the action of wall shear stress are also important. In comparison with conventional turbulence based methods, such as homogenisation and rotor-stator systems, less energy is needed to produce droplets of a given size using membrane emulsification. However, one of the main limiting factors with regard to industrial scale-up can be the often low level of dispersed phase flux through the membrane, especially for small sub micron droplets.
Chitosans can be considered as a family of linear binary copolymers of (1-4)-linked 2-acetamido-2-deoxy-beta-D-glucopyranose (GlcNAc; A-unit) and 2-amino-2-deoxy-beta-D-glucopyranose (GlcN; D-unit). Chitosans can be chemically depolymerized by different mechanisms, e.g. acid hydrolysis and oxidative-reductive depolymerization. In this work, the specificity of the hydrolysis of partially N-acetylated chitosans in concentrated hydrochloric acid has been determined. The glycosidic linkages between two acetylated units (A-A) and between an acetylated and a deacetylated unit (A-D) were found to be hydrolysed with about equal rate, and three orders of magnitude faster than the D-A and D-D linkages. Moreover, the rate of deacetylation in concentrated acid was found to be less than 1/10 of the rate of depolymerization.
Metall-partikler blir brukt i lim til elektronikk industrien. Dynal Particles AS har utviklet en prosess for metall-plettering av Dynospheres. Fordelen med metall-belagte polymerpartikler er at de har en lavere egenvekt enn rene metallkuler og at hardhet og størrelse på partiklene kan varieres enkelt.
Abstract mangler
Abstract mangler
Abstract mangler
Abstract mangler
The effects of the variation of different parameters in some hydrophobically modified poly(acrylamides) in aqueous polymer solution on their surface properties have been investigated. Two different hydrophobes, N,N-dihexylacrylamide (DiHexAM) and N-(4-butylphenyl)acrylamide (BPAM), have been used. The molecular weight (50,000 - 1,000,000), amount of hydrophobes (0.5 - 2 mole %), block length of the hydrophobic groups (1 - 7 units) have been varied. The dynamic surface pressure has been measured by means of drop shape analysis of a sessile bubble, and the surface dilatational elasticity and viscosity have been obtained during the adsorption process by the oscillating bubble technique. PA-isotherms of the adsorbed polymers have also been measured by using compression and decompression cycles on the sessile bubble. All the hydrophobically modified polymers show surface activity, but adsorption rate is very low, it usually takes more than 24 hours to obtain surface pressures beyond 20 mNm-1. The adsorption is therefore believed to be controlled by unfolding and reconfiguration of the bulk polymer and the penetration of the surface layer by individual hydrophobic blocks. All polymers show high surface dilatational elasticity, up to ca 80 mNm-1, and almost zero surface viscosity. The surface elasticity as a function of the surface pressure follows a linear relationship over practically all the surface pressure range with an average slope of 3.6. This agrees well with a theoretical derivation based on scaling theory and it is thus possible to calculate the n exponent for the polymers at the interface. An average of 0.69 is obtained, which shows that the surface layer is a medium to good solvent for the block copolymer.
The results from a study regarding wettability alteration (oil-wet to water-wet) in low permeability chalk using water-soluble surfactants are presented. Fourteen different surfactants were tested for spontaneous imbibition into oil-wet chalk cores. Cationic surfactants of the type R-N+(CH3)3 were able to desorb organic carboxylates from the chalk surface in an irreversible way, and 70% of the oil in place was recovered within 30 days by a spontaneous imbibition of the aqueous surfactant solution at 70 oC. The fluid distribution inside the core was studied by cleaving the core and taking pictures. The mechanism for the wettability alteration is supposed to take place by an ion-pair formation between the cationic surfactant and adsorbed negatively charged carboxylates from the oil. The efficiency of the surfactant is related to properties including CMC-value, hydrophobic property, IFT-value, and steric effects close to the N-atom. Anionic surfactants were not able to desorb anionic organic carboxylates from the crude oil in an irreversible way. Ethoxylated sulfonates with high EO-numbers did, however, displace oil spontaneously in a slow process. The brine imbibed non-uniformly, and the mechanism is suggested to involve the formation of a water-wet bi-layer between the oil and the hydrophobic chalk surface. At a very low IFT-value, 0.08 mN/m, oil is displaced spontaneously from the core by gravity forces.
Abstract mangler
Abstract mangler
Abstract mangler
Tittel mangler
Abstract mangler
Silaner er mye brukt for å oppnå bedre heft mellom lim og substrat ved liming av aluminium. Funksjonen til silanet er dels å beskytte aluminiumoverflaten mot korrosjon ved dannelse av en polymer-film på overflaten, dels å danne en kjemisk kobling mellom lim og substrat. Silanet g-GPS har en funksjonell epoxy-gruppe som reagerer med herderen i limet, samt hydroksyl-grupper som ved kondensasjon danner kovalente bindinger med hydroksyl-grupper på aluminiumoverflaten. Disse egenskapene ved silanet gjør limfugen i bedre stand til å motstå ytre miljøpåvirkninger, som f.eks. degradering pga. fukt. Akselererte tester av limte prøver i fuktig miljø har blitt benyttet til å vise at silanisering av aluminiumsubstrater gir økt bestandighet (durability) sammenliknet med tilsvarende ikke-silaniserte substrater.
Monodisperse poly(styrene-divinylbenzene) particles prepared by the method of activated swelling have been utilized in size-exclusion chromatography. These particles consist of a highly crosslinked matrix and large pores, making them suitable for separation of high molecular weight polyolefins at high temperature. Chromatographic columns have been prepared using particles with different pore size distribution and tested with polystyrene standards in tetrahydrofuran at ambient temperatures. A combination of three such columns allowed a separation of polystyrene standards covering molecular weights from 3900000 to 580 g/mol. The columns were then used for molecular weight analysis of polyethylene in 1,2,4-trichlorobenzene at 160 degrees Celsius.
Lignosulfonates are sulfonated and partially depolymerised lignins, a very complex macromolecule. They are polyelectrolytes, have compact structures (intrinsic viscosity: 2-4 ml/g) and broad molecular weight distributions. Fractions of lignosulfonate were analysed with an in-line combination of size exclusion chromatography (SEC) with the absolute determination of molecular weight and size provided by a multi angle laser light scattering detector (MALLS). The column used for SEC was a Glucose DVB column and the mobile phase consisted of water/ Na2HPO4/DMSO/SDS. This complex mobile phase was chosen to prevent formation of aggregates and absorption to the column material. Lignosulfonates are fluorescent, and the MALLS detector was therefore equipped with suitable optical filters. The differential refractive index increment, dn/dc, and the second viral coefficient, A2, were estimated. The weight average molecular weight of the fractions varied from 3 000 up to 300 000 g/mol.
Gelatin produseres normalt fra slakteriavfallsprodukter av svin og kveg. Mulighetene for overføring av kugalskap/Creutzfeldt-Jakobs sykdom til mennesker gjør at det søkes alternative kilder for gelatin, i første rekke fra fisk. Fiskegelatin aksepteres også lettere i enkelte religiøse grupperinger (halal/haram, kosher), og kan i tillegg anvendes i vegetarmat. Norsk fiskeindustri produserer årlig rundt 600 000 tonn avfall. Økt utnyttelse og verdiskapning av dette kan oppnås ved produksjon av fiskegelatin. Selv om fiskegelatin allerede er et kommersielt produkt er bruksområdet foreløpig begrenset pga. Gelatinets lave smeltepunkt. Prosjektet fokuserer på strategier for å heve smelte-temperaturen og samtidig beholde "smelte-på-tunga- følelsen". Hovedstrategien er å blande gelatin med små mengder av polysakkarider som carrageenan eller alginat, for å utnytte synergieffekter i disse systemene. Arbeidet omfatter å kartlegge vekselvirkninger mellom fiskegelatin og polysakkarider ved ulike pH og saltkonsentrasjoner, og å se dette i sammenheng med gelingsegenskapene til blandingene. Hittil ser blandinger av fiskegelatin og carrageenan ut til å gi mest lovende resultater.
Et delevis N-acetylert kitosan ble nedbrutt med overskudd av nitritt. Mekanismen er en deaminering av glukosaminenheter som fører til dannelsen av kitose på reduserende ende.Fordelingen av fullacetylerte oligomerer ble separert ved gelfiltrering (SEC) og karakterisert med 1H-NMR-spektroskopi. Trimerfraksjonen ble reduktivt alkylert på 2-aminogruppene av ett fullstendig deacetylert kitosan i ulike mengder. Ureagerte oligomerer ble fjernet vha. dialyse. Den kjemiske strukturen av de forgrenede kitosanene ble studert ved bruk av en- og todimensjonell NMR-spektroskopi og SEC-MALLS (lysspredning).