A3

Radioaktivitet i naturlige prøver.

Brit Salbu

Isotoplaboratoriet, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, 1432 Ås

Da jorden består av aske fra døde stjerner, har radioaktivitet vært en integrert del av vår natur fra tidenes morgen. Dette skyldes radionuklider med meget lange halveringstider; særlig uran og thorium kjedene som gir opphav til alle elementer tyngre enn bly og vismut, og kalium isotopen 40 K som er en naturlig bestanddel av all kalium. Uranmengden er ca halvert i forhold til da jorden ble skapt. Kosmisk stråling produserer også radioaktive isotoper av karbon (¹⁴C) og hydrogen (tritium, ³H). 

I tillegg til naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM), har menneskelig aktivitet bidratt til utslipp av kunstig produserte radionuklider, spesielt virksomheter knyttet til ”nuclear weapon and fuel cycles”, men også bruk av radioaktive elementer i ikke-nukleær virksomhet, som f. eks medisinsk diagnose og terapi.

Konsentrasjon og radionuklidesammensetning i naturlige prøver (vann, jord/sediment, planter/organismer/dyr og mennesker) varierer med hensyn på prøvetype, innsamlingssted, årstid etc. I jordprøver fra Vestlandet, særlig i Bergensområdet finner vi de høyeste nivåer fra prøvesprengingene, i Valdres og Nord-Trøndelag finner vi de høyeste nivåer av Tsjernobyl nedfallet, i alunskifer og granitt områder finner vi de høyeste nivåer av uran, arsen samt en rekke tungmetaller, og i thorium-rike områder som Fen i Telemark har vi gammastrålenivåer blant de høyeste i Europa. Selv om alle prøver vil inneholde radionuklider er nivåene ofte svært lave. Vi har imidlertid meget avansert målemetoder basert både på strålingsegenskaper og nuklidesammensetning som medfører at vi kan bestemme konsentrasjoner ned i femtogram området, dvs ”finne nålen i høystakken”.  Likevel må vi ofte benytte store prøvevolumer, for eksempel trengs 200 – 400 l havvann for å kvantifisere plutonium.

Strålevernloven av 2000 omfatter stålevern for både mennesker og miljø. I følge de nye forskriftene til Forurensningsloven (2011) er også radionuklider inkludert i miljøgiftbegrepet. Begge lovene innebærer utfordringer både for forskning og myndighetsutøvelse. Vi har ingen effekt enhet for biota (Sievert enhet gjelder bare for mennesker) og vi mangler vitenskapelig grunnlag for å fastsette grenseverdier for miljø nasjonalt og internasjonalt. Forurensningsloven innebærer at avfall fra ikke-nukleær industri for eksempel olje - og gass industri, gruvedrift, treforedling etc. kan, om NORM nivåer er høyt, klassifiseres som radioaktivt avfall. Tunnelgraving i alunskifer områder kan innebære at stein ikke bare kan dumpes, men må behandles som radioaktivt avfall.

Foredraget vil gi en oversikt over radioaktive kilder som bidrar til forurensning og vil legge vekt på utfordringer knyttet til håndtering av radioaktive prøver, analyser, og konsekvensvurderinger.

A4

Bruk av de to ”farlige” syrene – flussyre og perklorsyre – for dekomponering av prøvematerialer. Nytte- og risikovurderinger.

Ragnar Bye

Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

I foredraget omtales kort syrenes kjemi og de åpenbare analytiske fordelene sett i forhold til de velkjente risikomomentene ved bruk av de to syrene diskuteres. Ikke minst legges det vekt på hva man på forhånd kan gjøre for å minske farene mest mulig.  Ulike førstehjelpstiltak – hvis uhell skulle skje – omtales også.

A5

Mikrobølgebaserte oppslutningssystemer - sikkerhetsvurderinger og arfaringer.

Torfinn Fongen (1) og Karl Andreas Jensen (2)

1) Holger teknologi AS og 2) UMB, Ås

Mikrobølgeovner blir stadig mer utbredt i laboratoriene. Dette er blitt et nyttig verktøy i dekomponering av prøver før analyse. Slike systemer er laget som generelt laboratorieutstyr hvor man skal kunne dekomponere mange slags prøver under svært forskjellige betingelser. Sett i lys av at man arbeider med konsentrerte syer under høyt trykk og høy temperatur, er sikkerhetssystemene både for ovn og for beholdere svært viktig.

Foredraget vil ta for seg kjemiske problemstillinger knyttet til bruk av inkompatible blandinger av forskjellige syrer, og problemstillinger rundt bruk av mikrobølger som direkte energioverføring til prøver som har eksoterme reaksjoner.
Videre vil foredraget presentere forskjellige sikkerhetssystemer knyttet til ovner og beholdere både når det gjelder trykk og temperatur.

Det vil også bli presentert eksempler på dekomponeringer hvor reaksjonene har vært så hurtige at de første sikkerhetsbarrierene ikke har greid å fange opp reaksjonen. Det vil bli gitt eksempler på reaksjoner som er uheldige i mikrobølgeovn.

A6

Immunoekstraksjon og LC-MS/MS - et hjelpemiddel for mer presis diagnose av sykdommer.

Trine Grønhaug Halvorsen

Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo

Bestemmelse av biomarkører er et viktig redskap ved diagnose av sykdommer.  Biomarkører er kroppsegne forbindelser, ofte proteiner, hvor utskillingsgraden endres ved patologiske tilstander. Å bestemme konsentrasjonen av gitte markører i blod eller urin kan brukes til å stille en presis diagnose, gi prognoser for utfall av sykdom, eller monitorere sykdomsutvikling eller legemiddeleffekter. I dag gjøres biomarkørbestemmelse hovedsakelig ved hjelp av immunologisk baserte teknikker som ELISA. Disse er enkle i bruk, relativt billige og veldig sensitive. Ulempen er at teknikkene har releativt lav spesifisitet noe som kan føre til feilaktige diagnoser.

Det utføres mye forskning for å bedre biomarkørbestemmelsen slik at man kan stille bedre og mer presise diagnoser. LC-MS er en teknikk med høy spesifisitet, men det har vist seg å være vanskelig å oppnå samme sensitiviteten som ved bruk av immunobaserte teknikkene.  Ved å kombinere immunoaffenitetsopprensing med LC-MS/MS kan man dra nytte av både den høye sensitiviteten av immunobaserte teknikker og den høye spesifisiteten av LC-MS/MS, noe som igjen vil kunne føre til mer presise diagnoser.  Potensialet av kombinasjonen vil bli vist ved bruk av teknikken på reelle problemstillinger på kjente kreftmarkører. Analyse av pasientprøver vil også bli vist.

A7

Hvilket protein virker kreft-legemiddelet på? Studier av "mode of action" med analytisk kjemi.

Steven R.H. Wilson

Kjemisk institutt/CAST, Universitetet i Oslo, http://srwscience.blogspot.com/

AbstractDet fines mange gode grunner til å vite helt nøyaktig hvordan et legemiddel fungerer. Måten et legemiddel ofte fungerer på, er at den binder seg til et protein, slik at proteinet ikke er lengre like aktivt. For eksempel, ibuprofen binder seg til COX, som er et enzym som starter en rekke med reaksjoner som gjør at vi for eksempel føler smerte eller får feber. Hvilket protein et legemiddel binder seg, og hvordan den binder seg, kaller man ofte en ”mode of action” (MOM). 

Det å kjenne legemiddelets MOM gir mange fordeler. For eksempel, det gir større trygghet i bruk av medisinen, man kan lage bedre medisiner når man vet hva målproteinet er, og det kan gi oss et større innblikk i proteinets rolle i en sykdom. Men for mange legemidler er det vanskelig å bestemme MOM.  Dette er fordi det er titusensvis av proteiner i en celle, og i prinsippet kan alle proteiner være mål. 

Det finnes mange forskjellige metoder for å bestemme MOM [1]. Felles for mange er at man tilsetter et legemiddel til en prøve (for eksempel en cellelysat), og fisker ut legemiddelet med proteinet hengende på. Det høres enkelt ut, men dette er en stor teknisk utfordring. For eksempel,  stoffet kunne festes i et ”snøre” (for eksempel en biotin gruppe) for å kunne fiskes ut (for eksempel med en kule med streptavidin). Da må man ofte derivatisere stoffet eller syntesere et analog. Dette kan både være tidskrevende, og stoffets aktivitet kan svekkes. I tillegg må man ha kontroll på hvilke proteiner i en celle som binder seg ikke-spesifikt til legemiddelet/kulen (for eksempel med ioniske eller hydrofobiske interaksjoner). 

Med andre ord, er bestemmelse av MOM ofte en skikkelig analysisk utfordring. På Universitetet i Oslo, holder vi på å utvikle en ny metode for bestemmelse av MOM, hvor vi håper å kunne slippe å derivatisere eller resyntesere antikreftlegemidler som vi utvikler innen CAST (Cancer Stem Cell Research Center) [2, 3]. Vår metode krever gode kromatografiske metoder for høyoppløselige separasjoner av intakte proteiner. Vi kombinerer slike separasjoner fluorescens polarisasjon (FP) [4] og LC-MS [5]. I mitt foredrag vil jeg vil diskutere siste nytt i vår metodeutvikling.

A8

Mål mange topper – kjemometrien gir deg selektivitet og oppdagerglede.
Jo mer data, jo mindre informasjon – med mindre vi kan tolke dataene

Harald Martens

NOFIMA AS, CIGENE,  UMB/IMT, 1430 Ås

Rene, enkle kjemiske modellsystemer kan være vanskelige nok å tenke på og tale om. Likevel, i praksis arbeider vi kjemikere som oftest med svært sammensatte systemer, - enten vi analyserer mat, miljø eller mennesker.

Prøvene våre kan inneholde et høyt antall kjemiske stoffer, mange av dem relativt like, mange av dem med flere mulige molekylære tilstander, mange av dem ukjente for oss, og mange av dem med mulig biologisk eller økonomisk betydning.   Måleteknikkene har fått bedre og bedre oppløsning, slik at vi i dag kan detektere og kvantifisere og identifisere (?) stadig flere stoffer i stadig lavere konsentrasjoner. Både i kromatografi, i spektrometri og ulike kombinasjonsteknikker kan vi vanligvis få ut data for et stort antall mer eller mindre rene ”topper” - om vi vil.  Etter hvert som billed-dannende teknikker utvikles, vil vi kunne ta vare på naturlig heterogenitet i prøvene og unngå artefakter. 

Men jo mer data, jo mindre informasjon – med mindre vi har verktøy og kompetanse til å tolke dataene. Dessuten er ikke alle ”toppene” relevante for vår problemstilling. Problemet er bare at vi ikke på forhånd kan vite hvilke ”topper” som er relevante og hvilke som ikke er det. 

Den tradisjonelle måten å unngå mental forvirring er å redusere antallet topper man må ta hensyn til – for eksempel ved måten man setter analysene på, eller simpelthen ved å ignorere alle topper som ikke inngår i ens aktuelle arbeidshypotese eller i ens generelle fagtradisjon, eller som man ikke kjenner navnet på. I praksis må alle gjøre dette i noen grad, men overdrives denne forenklingen, risikerer vi å miste viktig informasjon, og vår evne til problemløsning reduseres. 

En annen og bedre måte å beholde oversikten på er å ta i bruk data-analytisk programvare. Dette vil forenkle og fokusere informasjonen i de store datatabellene fra måleinstrumentene. Det kan inngå både instrument-spesifikk forbehandling av rådata, og mer generiske teknikker for selektivitets-forbedring, statistiske hypotesetesting og ren eksplorativ analyse. Noe data-analytisk metodikk blir ofte levert med dagens instrumentering i analytisk kjemi, og kan brukes som mer eller mindre ”black box”. Men har man livsmot, kan det lønne seg å skaffe seg mer generisk data-analytisk forståelse og programvare, ikke minst hvis man vil kombinere data fra flere ulike typer instrumenter på de samme prøvene.  Tradisjonell statistisk hypotese-testing er vel og bra, men den minst spennende delen av dataanalysen! I kjemiens år må vi bi bedre til å lytte til den virkelige verden, ikke bare til våre  egne teorier om den.

Fagfeltet kjemometri har utviklet en rekke datamodelleringsteknikker som hjelper brukere til å øke informasjonsinnholdet i kjemiske måledata. En typisk anvendelse er multivariat kalibrering, der man øker selektiviteten i mangekanals måledata ved matematisk ”opprensning”, slik at behovet for fysiske og kjemisk opprensning av prøver før måling reduseres.  Dette kan gi drastisk økning i analysekapasiteten.  En annen typisk anvendelse er å bruke en matematisk selv-dekomponering av data til å få oversikt over sammenhengene innen og mellom store datatabeller.  Brukere av slike programmer får stadige kick av å oppdage uventede, men systematiske mønstre i egne og andre data. Norsk og nordisk kjemometri har vært og er blant verdens ledende i feltet. Det er faktisk både enkelt og morsomt, men det må selvfølgelig læres, som alt annet. 

 Kjemometrien er utviklet av og for kjemikere, men med sterk støtte fra statistikere og matematikere. Pussig nok kan man bruke samme statistiske teknikker og samme programvare til både instrumentkalibrering, hypotesetesting, prøveklassifikasjon og eksplorativ oversikts-analyse.  Det gjør livet enklere når man som kjemiker ønsker å bruke sin tid på kjemi, og ikke på statistikk.

Kjemometrien er i bruk  innen mange typer analytisk kjemi, både organisk og uorganisk. Moderne biospektroskopi kan tjene som modell for hva som kan oppnås når kjemometri og analytisk kjemi kombineres. Men også metabolomikk og andre moderne kjemiske ”-omics”  typer  - utviklet for å unngå overforenkling og i stedet vise respekt for livets kompleksitet - egner seg godt for kjemometrisk data-modellering. Bruken av kjemometri som ”FUGE-masse” innen moderne funsjonell genomikk og biologi på Campus Ås vil bli brukt som illustrasjon.

A9

Bruk av spytt innen rusmiddelanalyse.

Åse Marit Leere Øiestad

Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning, postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo, Norge.

Spyttprøver blir i økende grad brukt til analyse av rusmidler for eksempel til forskningsprosjekter for kartlegging av rusmiddelbruk, rusmiddelkontroll i yrkeslivet, screening av bilførere og oppfølging av rusmiddelavhengige pasienter som deltar i legemiddelassistert rehabilitering. En stor fordel med spytt som medium er at prøvetakingen er rask og enkel, og kan gjøres under oppsyn uten at det oppleves som krenkende for prøvegiver.

På 1990-tallet var det store forventninger til bruk av spyttprøver for rusmiddeltesting og analyse av legemidler for terapikontroll. Mange forskere antok at man ville kunne estimere konsentrasjonen av et legemiddel eller rusmiddel i blod basert på analyse av spytt dersom man fikk beregnet ratioene mellom konsentrasjoner i spytt og blod ved kontrollerte prøvetakingsbetingelser. Senere forskning har imidlertid vist at dette ikke er gjennomførbart på grunn av store inter- og intra-individuelle forskjeller i ratioene mellom spytt og blod. I de senere år har det vært større fokus på bruk til rusmiddelkontroll som en erstatning for urin, og flere studier har funnet god kvalitativ overensstemmelse.

Spytt kan analyseres både med hurtigtester og immunologiske eller kromatografiske laboratoriemetoder. Lite prøvevolum og til dels svært lave konsentrasjoner for enkelte stoffer, for eksempel THC og benzodiazepiner, gir en del analytiske utfordringer. Foredraget vil diskutere fordeler og ulemper med rusmiddeltesting i spytt.

A10

Bloddoping; oversikt og historisk perspektiv.

Peter J. Hemmersbach

Dopinglaboratoriet/UiO, Oslo

Abstract missing

A11

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i prøver fra marint miljø: oppsporing av kilder for PAH-forurensning. 

Stepan Boitsov

Havforskningsinstituttet, P.B. 1870 Nordnes, 5817 Bergen

A12

Screening av fremmedstoffer i miljøet.

Martin Schlabach

Norsk institutt for luftforskning, Instituttvn. 18, Postboks 100, 2027 Kjeller;

Hvorfor screening av fremmedstoffer i miljøet?

På den ene siden har samfunnet et legitimt ønske om et giftfritt miljø. På den andre siden så påvirker all menneskelig aktivitet vårt miljø og de færreste ønsker å gå glipp av alle de goder som det moderne industrisamfunnet tilbyr: Legemidler kan skilles ut gjennom urin og kommer via avløpsvann ut til elver, innsjøer og fjorder. Allværsjakker inneholder perfluorerte forbindelser som kan spores til og med i Arktis. Og selv god gammel vedfyring bidrar med dioksinutslipp til luft. Det betyr at vi trolig må leve med at vi utsettes for fremmedstoffer, men forekomst må begrenses slik at de ikke medfører fare for uønskete helse- og miljøeffekter. Det er derfor nødvendig at man hele tiden holder kontroll med utslipp og forekomst i miljøet.

Siden ressursene for overvåking er begrenset kan bare de viktigste fremmedstoffer inngå i en kontinuerlig overvåkning. Det store flertallet av mulige fremmedstoffer vet man lite om og kun en stikkprøveaktig overvåkning eller screening er mulig. Ved screeningen ønsker man å få et oversiktsbilde over en større stoffgruppe og sortere ut stoffer som muligens kan være problematiske.

Utfordringene med screening er mangfoldige og begynner ved prioritering av stoffer og utvalg av medier man undersøker, hvor i landet og når man tar prøver, om man tar mange forskjellige prøvetyper eller heller et stort antall like prøver men fra forskjellige steder. For oss kjemiker er det kanskje mest spennende hvordan man påviser og kvantifiserer stoffene i de forskjellige miljøprøver. Og til slutt hva betyr egentlig resultatet, det vil si en sammenfattende vurdering som veier funnene i miljøet opp mot det man vet om stoffenes miljø- og helseeffekter.

Avslutningsvis gis det et tilbakeblikk på resultater på mer enn 10-års screening av fremmedstoffer i miljøet.

A13

Hva eksponeres profesjonelle skismørere for? - Kartlegging av det kjemisk arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere.

Raymond Olsen

Statens arbeidsmiljøinstitutt, Boks 8149, 0033 Oslo

Statens arbeidsmiljøinstitutt har i perioden 2007-2009 gjennomført en undersøkelse av arbeidsmiljøet under arbeid med smøring av ski blant profesjonelle skismørere fra flere nasjoner i konkurransesituasjon i nordiske grener og skiskyting arrangert i Norge. 

Studien har omfattet medisinske undersøkelser (lungefunksjonsmålinger), målinger av biomarkører i blod, personlige eksponeringsmålinger av kjemiske forurensinger i skismørernes innåndingssone, samt undersøkelser i modellforsøk av de enkelte arbeidsoppgavers betydning for eksponering.

Denne presentasjonen vil ta for seg hva moderne skismøring består av, resultatene av kartleggingen av det kjemiske arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere samt hvilke analytiske metoder som har blitt benyttet til å karakterisere det kjemiske arbeidsmiljøet.

E - Ernæring og Næringsmiddelteknologi

E1

Fra en analyse per prøver til tusen: hva gjør jeg og hvorfor?

Harald Martens

Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB/NOFIMA AS CIGENE,  1430 Ås

AbstractModerne måleteknikk genererer så mye rådata at vi alle er blitt avhengige av matematisk og statistisk data-behandling, bevisst eller ubevisst. Selv et tilsynelatende enkelt pH-meter inneholder ganske avanserte matematiske transformasjoner av rådata. Og moderne flerkanals måleinstrumenter, som spektrofotometre, konfokale mikroskoper, GC-MS og LC-MS instrumenter, DNA-sekvenseringsinstrumenter osv gir fra seg tusener av ”analyser” – målevariabler – per prøve. Så vi generer fort svære data-tabeller, som trenger matematisk og statistisk behandling for å gi mening.  Slike datasett kan noen ganger være bare tull, men med fornuftig forsøksplanlegging av forsøk, og fornuftig forbehandling av rådata, blir de svært informative. 

Data må alltid tolkes i lys av fagfolks bakgrunnskunnskap, enten det gjelder kjemiske profileringer eller sensoriske paneldata og forbrukerundersøkelser. Og mange slags data må kombineres, om man vil forstå matens komplekse kvalitetsvariasjoner. Spørsmålet er hvordan vi kan jobbe effektivt, ha det morsomt og unngå fremmedgjøring og feiltolkning.

Kjemometrien er utviklet av og for kjemikere, men med sterk støtte fra statistikere og matematikere. Man kan bruke samme statistiske teknikker og samme programvare til både instrumentkalibrering, hypotesetesting, prøveklassifikasjon og eksplorativ oversikts-analyse.  Dette faktum gjør livet enklere, siden de fleste kjemikere ønsker å bruke sin tid på kjemi, og ikke på statistikk. Fagfeltet kjemometri har - sammen med søsterfeltet sensometri - utviklet en rekke datamodelleringsteknikker og programpakker som hjelper brukere til å øke informasjonsinnholdet i kjemiske og sensoriske måledata. Brukerne av slike verktøy bør sette av tid til å forstå prinsippene som brukes i programmene, men behøver slett ikke bli spesialister i statistikk.

En typisk anvendelse er multivariat kalibrering, der man øker selektiviteten i mangekanals måledata ved matematisk ”opprensning”, slik at behovet for fysiske og kjemisk opprensning av prøver før måling reduseres.  Dette kan gi drastisk økning i analyse-kapasiteten.   En annen typisk anvendelse er å bruke en eller annen type matematisk selv-dekomponering av data til å få oversikt over sammenhengene innen og mellom store datatabeller.  Brukere av slike programmer får stadige kick av å oppdage uventede, men systematiske mønstre i egne og andre data.

Norsk og nordisk kjemometri og sensometri har vært og er blant verdens ledende, og næringsmiddel-sektoren er en viktig arena for nytenkning i disse feltene: Både maten og mennesket er nemlig så komplisert at det holder ikke å drive hypotesetesting på ett og ett stoff, eller en og en egenskap. 

Moderne full-spektrums biospektroskopi kan tjene som modell for hva som kan oppnås når multivariat analyse og analytisk kjemi kombineres. Måler man høydimensjonelle infrarøde og nær-infrarøde spektra fra mange relevant prøver, har man ofte et sant overskudd av informasjon. Derfor har man muligheten til å gjøre mange ulike kvantitative bestemmelser fra samme sett av måledata. Man kan også oppdage nye problemstillinger. 

Mange andre analysetyper egner seg også godt for kjemometrisk datamodellering, som høydimensjonell metabolomikk og andre moderne multirespons ”-omics” typer, utviklet for å unngå overforenkling og i stedet vise respekt for livets kompleksitet.  Men spesielt er kjemometri og sensometri viktig når man vil sammenholde kvantitativ informasjon fra flere fagfelt.

E2

Pro-oksidanter (og antioksidanter) i mat.

Leif H. Skibsted

Institut for Fødevarevidenskab/Fødevarekemi, Københavns Universitet

Genopvarmet kød smager hengemt, især retter lavet af gris eller kylling. Det er fedtstoffet, der iltes hjulpet på vej af jern frigjort som jern-ioner fra jernholdige proteiner ved opvarmning. Sådan katalytisk lipidoxidation danner flygtige forbindelser ved at kløve de umættede lipider. Jern er et eksempel på en prooxidant i vore fødevarer. Jern er nødvendigt for os, men også en trussel, idet det igangsætter dannelse af frie radikaler. Nye anbefalinger fra kræftforskerne siger højst 300 g rødt kød om ugen (!) og slet ingen forarbejdede kødprodukter. Kød er rødt, fordi jern er bundet i hæm-proteiner, der bærer oxygen rundt. Under fordøjelse bliver disse proteiner som for eksempel myoglobin aktivt og bombarderer væv i tarmen med aggressive frie radikaler. Heldigvis kan vi sammen med oksekødet spise grøntsager eller krydderier spækket med polyphenoler, der kan indfange de frie radikaler og dermed virke som antioxidanter.

Mælk fra kølediskens stærke lys kan lugte som en hårlok strejfet af stearinlysets flamme. Det er proteiner, der nedbrydes oxidativt, men nu med lysaktiveret B-2-vitamin som prooxidant. Dette vitamin (riboflavin) er gult og er ekstremt oxiderende efter absorption af lys, men gendanner grundtilstanden efter reaktion. Denne type prooxidanter kaldes fotosensibilisatorer. Planternes grønne chlorophyll er et andet eksempel, som kan beskadige den frie olivenolie hensat i køkkenvinduets lys. Mælkens svedne lugt skyldes riboflavins oxidation af aminosyren methionin til små letflygtige svovlforbindelser. Mælken får senere metalsmag, idet lysaktiveret riboflavin efter proteinernes aminosyrer angriber fedtstofferne. Lysaktiveret riboflavin kan deaktiveres af vitamin E og vitamin C og af flavonoider, som de findes i bær og frugter. Disse stoffer bliver dermed antioxidanter og beskytter mod lysbeskadigelser. Mælks indhold af andre forbindelser, der beskytter mod lysbeskadigelse, kan fremmes gennem fodervalg. Urinsyre vil således indirekte beskytte den vigtige folsyre mod lysnedbrydning ved at reagere hurtigere med aktiveret riboflavin end folsyre.

Enzymer kan også være prooxidnater. Mælk er det perfekte næringsmedium for bakterier. Mælk indeholder derfor tre enzymer, der trinvist aktivere oxygen for at dræbe bakterier. Det molybdæn- holdige xanthinoxidase giver først superoxid, der dernæst omdannes af kobber/zink-enzymet superoxiddismutase til hydrogenperoxid, som det jernholdige laktoperoxidase bruger som oxidator, så thiocyanat kan bliver til thiocyanogen og andet, bakterier ikke tåler. Denne aktivering af oxygen kan løbe løbsk så mælkens proteiner og lipider tager skade, og enzymerne bliver derfor prooxidanter. 

Evolution har balanceret på en knivsæg mellem prooxidanter nødvendige for oxygen-aktivering og antioxidanter som vigtig beskyttelse mod reaktive oxygen species (ROS), siden fotosyntesen opstod i blågrønne alger for 3 milliader år siden, og jordens atmosfære blev oxygenholdig. Eksemplerne viser at denne balance genfindes i vore fødevarer.

Læs mere i: Leif H. Skibsted: Understanding oxidation processes in food. In: Oxidation in foods and beverages and antioxidant applications. Eds. Eric Decker, Ryan Elias & D. J. McClements, Woodhead Publishing, Cambridge, 2010, 3-35. ISBN-978-1-84569-648-1

E3

Antioksidanter: Hva vet vi i dag og hvor går veien videre?

Harald Carlsen

Institutt for medisinske basalfag, UiO

Antioksidanter er en betegnelse ofte brukt på molekyler som kan redusere oksidativt stress. Oksidativt stress oppstår ved at det dannes for mye reaktive biprodukter av oksygen som videre kan forårsake uønskede endringer i celler og vev. Et eksempel på dette er oksidering av DNA med påfølgende mutasjoner. Oksidativt stress er med andre ord en direkte konsekvens av at vi lever i en oksygenrik atmosfære. Imidlertid har evolusjonen sørget for utviklingen av et meget omfattende forsvarsverk (antioksidantforsvar) for å takle eller eliminere de toksiske bivirkningene av oksygen. Men det er også faktisk slik at systemer er blitt utviklet for å gjøre seg nytte av reaktive oksygenforbindelser, for eksempel til signaloverføringer i cellene eller til forsvar mot bakterier. 

Antioksidanter kan også tilføres gjennom maten, særlig fra planter, og de mest kjente antioksidantene er vitamin C , vitamin E og karotenoider. I tillegg vet vi at det finnes tusenvis av andre molekyler med antioksidantliknende egenskaper som er mer eller mindre karakterisert. Det er vist i en rekke studier på mennesker, dyr og cellekulturer at plantebaserte næringsstoffer har gunstige effekter på sykdomsprosesser hvor oksidativt stress er en komponent. En logisk slutning har da vært å tilskrive effekten av plantebasert kosthold på evnen til å redusere oksidativt stress ved hjelp av antioksidanter. En hypotese har vært at antioksidantene direkte kan reagere med skadelige oksygenforbindelser. I de senere årene har dette bildet blitt noe mer nyansert. Det har vist seg at mange av de stoffene man kjenner som antioksidanter også har mange andre egenskaper som ikke er direkte relatert til deres antioksidantegenskaper. I tillegg har store kliniske intervensjonsstudier med antioksidantsupplementer gitt uventede resultater. 

I foredraget vil det bli diskutert hva antioksidanter er, om de er nødvendige og hvilke roller disse har i ulike biologiske prosesser og sykdomsutvikling.

E4

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsen vår?

Anna Haug

Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, Ås

AbstractKjøtt er det mest næringsrike vi kan spise; det gir essensielle aminosyrer,  bioaktive stoffer, vitaminer og mineraler. Kjøtt er rikt på oljesyre og fettsyrer med biologiske virkninger, som CLA (i drøvtyggerkjøtt), essensielle fettsyrer i omega-6 og omega-3 familiene; arakidonsyre, EPA, DPA and DHA. 

Kjøtt har forbedringspotensial, og vi mener at husdyrprodukter bør være så sunne som mulig. Kjøtt, og spesielt kjøtt fra kylling og svin kan bli sunnere å spise hvis innholdet av omega-6 fettsyrer reduseres og innholdet av omega-3 fettsyrene økes, samtidig som innholdet av blant annet sporstoffet selen økes.

 Økonomiske merkostnader til å optimalisere kjøttsammensetningen vil trolig være beskjedne i forhold til kostnadene ved dårlig folkehelse. Globale økologiske hensyn kan kanskje tale for å minske totalkonsumet av husdyrprodukter, men det som folk uansett spiser av husdyrprodukter bør ha en helsemessig mest mulig gunstig sammensetning. Ved å korrigere husdyrproduktenes sammensetning vil det helsemessig ikke bety noen vesentlig forskjell om folk foretrekker å spise kjøtt eller fisk. Fisk er rik på selen og flere viktige mineraler og omega-3 fettsyrer, men fisk er en begrenset ressurs i verden.

Kjøtt, innmat og egg er kildene for arakidonsyre i kosten. Arakidonsyre omdannes i cellene våre til hormonlignende stoffer. Det dannes også hormonlignende stoffer fra omega-3 fettsyren EPA. Disse to fettsyrene ligner hverandre i struktur, og det er en konkurranse mellom dem i cellene . De omdannes til stoffer med delvis forskjellig virkning, og produksjonshastigheten kan være meget forskjellig. Vi trenger en balanse mellom disse stoffene samt at det verken bør dannes for lite eller for mye. I vestlig kosthold er det for høyt inntak av omega-6 fettsyrer sammenlignet med inntaket av omega-3 fettsyrene, hvilket fører til både overproduksjon og ubalanse.

Omega-6 fettsyrene i kostholdet kommer fra de viktigste planteoljene som brukes her til lands, slik som soyaolje, solsikkeolje, maisolje og margarin og fra kjøtt fra dyr som er fôret med kraftfôr. Kraftfôr er laget av blant annet korn og soyaolje, og det er mye mer omega-6 enn omega-3 fettsyrer i disse råvarene.

Omega-3 fettsyrer får vi fra linfrøolje, rapsolje og fisk. Gras og grønne blader inneholder også omega-3 fettsyrer, og dyr som er fôret med grovfôr har mer omega-3 fettsyrer i kjøttet.  Omega-3 fettsyrene EPA og DHA kalles ofte ”fiskefettsyrer”, men vi får en betydelig andel av disse fettsyrene fra kjøtt fra grasfôrede dyr. På Island og i Frankrike bidrar kjøtt mer enn fisk til inntaket av disse omega-3 fettsyrene i kostholdet. Derfor; kjøtt kan være en viktig kilde for EPA og DHA.

Ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB har vi byttet ut tilskuddet av soyaolje i kraftfôret med rapsolje og linolje i fôr til kyllinger, og har derved fått redusert innholdet av arakidonsyre i kyllingkjøttet og økt innholdet av EPA.

Innholdet av selen i kyllingkjøtt er økt opp til samme nivå som seleninnholdet i fisk ved å tilsette organisk selen (0,84 mg/kg) til kraftfôret .

Konklusjon

Referanser 

E5

Oksidasjon og stabilisering av marine lipider.

Revilija Mozuraityte¹, Turid Rustad² Vera Kristinova^1,2 and Ivar Storrø¹

1-SINTEF Fisheries and Aquaculture, Trondheim, Norway,
2- Department of Biotechnology, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway

Fiskeoljer inneholder en høy andel av de langkjedede flerumettede omega-3 fettsyrene (blant annet EPA (20:5n-3) og DHA (22:6n-3)) som er vist å ha positive effekter på menneskers helse. Folk blir stadig mer oppmerksomme på betydningen av å sikre seg tilstrekkelig inntak av omega-3 fettsyrer. I tillegg til fet fisk er opprensede fiskeoljer en god kilde for disse fettsyrene.  Siden marine lipider inneholder en høy andel av de flerumettede omega-3 fettsyrene, så er de meget utsatt for harskning. Harskning er en prosess som skjer når olje kommer i kontakt med oksygen i nærvær av ulike katalysatorer (metaller og andre prooksidanter). Denne reaksjonen fører til dannelse av primære harskningsprodukter, vanligvis kvantifisert som peroksidverdi.. Disse primære harskningsproduktene som ikke lukter eller smaker spaltes videre til sekundære harskningsprodukter som er forbindelser med lavere molekylvekt og som er ansvarlige for uønsket harskt lukt og smak i olje. For å hindre harskning av marine lipider er det derfor viktig at lipider lagres under oksygenfrie betingelser, prooksidanter fjernes eller inaktiveres og at de riktige antioksidantene tilsettes.

Vi har studert effekt av forskjellige prooksidanter som jern og methemoglobin på oksidasjon av marine fettsyrer og har konkludert ut fra våre studier at det er forskjellige oksidasjonsmekanismer som er involvert i oksidasjon katalysert av henholdsvis jern og methemoglobin. Methemoglobin er en langt sterkere prooksidant enn jern. Både jern og methemoglobinkatalysert oksidasjon kan hindres ved reduksjon av lagringstemperaturen til marine oljer. Oksidasjonshastigheten kan også reduseres ved valg av riktig pH. Oksidasjon går raskest når pH i olje/vann systemet er ca 5.5. Kelatorer (som EDTA) kan binde jern og hindre oksidasjon ved pH der kelatorene er negativt ladet. Proteiner kan også bidra til å hindre oksidasjon, men pH i oksidasjonsystemet bør også her være slik at proteinene har netto negativ ladning. Valg av antioksidanter er svært viktig og må velges avhengig av prooksidantene i systemet. For eksempel vil kaffeinsyre fungere som prooksidant ved jernmediert oksidasjon, men som antioksidant ved methemoglobin mediert oksidasjon.

H - Kjemiens historie

H1

Furbergs bidrag til strukturen av DNA.

Edgeir Benum

Seksjon for historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet  i Oslo

I april 1953 publiserte tidsskriftet Nature en artikkel av James Watson og Francis Crick. Artikkelen viste seg å inneholde løsningen på hvordan DNA-molekylet var oppbygd. Foredraget vil ta for seg den unge norske kjemikeren Sven Furbergs bidrag til klarleggingen DNA-molekylets oppbygning. Furberg oppholdt seg i årene 1947-1949 ved John Desmond Bernals laboratorium ved Birkbeck College ved University of London, og gjorde der et arbeid som hadde stor betydning for videre analyse av DNA. 

I den omfangsrike litteraturen om hvordan gåten ble løst spiller imidlertid Furberg - med et par unntak - en marginal rolle. Jeg vil diskutere nærmere hva hans bidrag besto i, og hvilken rolle bidraget spilte i andre forskeres diskusjoner av problemet. Viktige forskere i denne sammenhengen blir særlig - foruten hovedpersonene Watson og Crick ved Cavendish-laboratoriet i Cambridge - Rosalind Franklin og Maurice Wilkins ved King's College i London. Jeg vil også se på hvilken rolle karakteristika ved de ulike laboratoriene som var involvert kan ha spilt for den virkningen ulike bidrag til løsningen fikk.

H2

Skolelaboratoriet for kjemi UiO 30 år

Truls Grønneberg

Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

På 1970-tallet ble læreplanene endret slik at kjemi ble et ordentlig undervisningsfag i videregående skole. Verken lektorene i det daværende gymnas eller  Skolene var forberedt på dette.  Det var nok dette som førte til at Skolelaboratoriet for kjemi ble opprettet. Skolelaboratoriet for  kjemi startet virksomheten høsten 1974 med Einar Wang Lund som leder. Det skulle virke som sentrum for kursvirksomhet og etterutdanning, og det er det fortsatt.  Helt uventet dør Einar Wang Lund i august 1977, og spørsmålet dukker opp om hva instituttet skal prioritere ved nytilsettelse. Truls Grønneberg, som overtok som leder av Skolelaboratoriet 1980, valgte å prioritere det skolerettede arbeidet som han vil fortelle mer om.  Men når han nå går av til neste år  etter å ha ledet Skolalboratoriet i mer enn 30 år, er spørsmålet dukket opp igjen: Hva vil instituttet prioritere ved en eventuell nytilsettelse?

H3

Ble nye navn på H, N og O i 1950-årene en suksess?

Brit Skaugrud

Hvor kom de gamle navnene vannstoff, kvelstoff og surstoff fra, og hvorfor ble disse navnene endret midt på 1950 tallet? Etter at nomenklaturutvalget i Norsk kjemisk selskap i 1962 publiserte en liste over grunnstoffnavn, ble de nye navnene hydrogen, nitrogen og oksygen (og karbon) tatt i bruk i ordbøker og nye lærebøker. En enkel studie av oppslagord i Aftenposten fra 1950 til i dag, viser at selv om vi alle lærte de nye navnene i skolen, lærte ikke alle å bruke dem. Studien viser også at det tok mer enn 15 år før oksygen ble brukt oftere enn surstoff i avisen, mens nitrogen ble brukt like ofte som kvelstoff allerede i 1962.

H4

Da NMR kom til Norge

Bjørn Pedersen

Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Det første NMR-spektrometeret i Norge ble installert på Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) i 1960. Det var tilgjengelig for alle i Norge slik annet utstyr på SI var. SI ble etablert av forskningsrådet  (NTNF) i 1949 og skulle være et sted hvor norsk industri kunne få adgang til moderne utstyr og forskere med kompetanse. Staben var bygget opp i 1950-årene og flyttet inn i et nybygget hus på Gaustad nær universitet på Blindern i 1956. I 1993 fusjonerte SI med SINTEF.

Ka - Katalyse

Ka1

Alumina Supported Co Catalysts for Fischer-Tropsch Synthesis. Effect of Particle Size and Alumina Modifications on Activity and Selectivity.

Anders Holmen

NTNU

Abstract missing

Ka2

Chemistry for the Conversion of CO₂ .

Richard H. Heyn

SINTEF

Abstract missing

Ka3

Metal-Ligand Cooperativity in O2 Activation: Observation of a "Pt–O–O–C" Peroxo Intermediate.

Margaret L. Scheuermann

University of Washington

Despite bearing a potentially reactive site on the central backbone carbon, aryl substituted β-diketiminate ligands are widely employed to stabilize unusual oxidation states and coordination environments and to support active catalytic species. The five-coordinate Pt(IV) complex, (tBuMe2nacanc)PtMe3 (tBuMe2nacnac = [((4-tBu-2,6-e2C6H2)¬NC(CH3))2CH]), undergoes a formal cycloaddition reaction with molecular oxygen to generate a six-coordinate species in which one of the oxygen atoms is bound to the metal and the other is bound to the central carbon of the ligand backbone. Over time this peroxo complex reacts further to generate a product in which the oxygen-oxygen bond has been cleaved. The cooperative reactivity between the central carbon of the ligand backbone and the metal with molecular oxygen and other unsaturated species will be discussed.

Ka4

Ruthenium metathesis catalysts bearing 2-substituted β-carboline ligands.

Fredrik R. Hansen 

University of Bergen

Much of the effort spent on optimization of Grubbs ruthenium-based catalysts for olefin metathesis has been focused on variation of the donor ligands, both the ones leaving to generate the active 14-electron alkylidene LCl2Ru=CHR and the remaining neutral ligands L. Previous studies have identified L to be among the most important activity-promoting properties. In recent years, novel amido-like, neutral ligands with donor strengths comparable to or greater than that of N-heterocyclic carbenes have been developed. Unlike dative ligands so far employed in olefin metathesis, the new nitrogenous ligands are both good [sigma] and [pi]-donors. These compounds thus appear to have design elements that could prove useful for the remaining ligands L, but may, in some complexes, also be efficient dissociating ligands. We have embarked on an investigation of these compounds as ligands in ruthenium-based olefin metathesis catalysts. Here, we report the reaction of 2-isopropyl β-carboline with the first and second generation Grubbs catalysts to give the corresponding mono-substituted complexes in good yield. Both compounds show high olefin metathesis activity at room temperature. Theoretical investigations have also been employed to elucidate the nature of the β-carboline ligand in these complexes.

Ka5

Hydrogen adsorption on supported cobalt catalysts for the Fischer-Tropsch synthesis studied by microcalorimetry.

Edd A. Blekkan

NTNU

Adsorption microcalorimetry is the most reliable method for the determination of the energy of the bonds between the adsorbed species and the catalyst surface, information that is useful in understanding the nature of the catalyst and essential in the detailed (microkinetic) modelling of catalytic reactions. Although supported cobalt catalysts are used commercially in the Fischer – Tropsch synthesis (FTS), there is limited knowledge available regarding the surface adsorption energetics (heat of adsorption). Most of the studies dealing with the adsorption heat of different molecules on cobalt are based on theoretical calculations or indirect experimental determination, e.g. temperature programmed desorption (TPD). In this study a calorimetric setup for the accurate and direct determination of the heat of adsorption (ΔHads) as a function of adsorbed amount is presented. A series of cobalt catalysts with constant cobalt loading and a range of cobalt particle sizes is investigated. Over the range of cobalt particle sizes investigated (4-15 nm) we do not observe any significant difference in the heat of adsorption of hydrogen. This is quite surprising, since smaller particles (< 6-8 nm) expose a larger fraction coordinatively unsaturated sites, and also have very different catalytic properties compared to larger particles.

Ka6

Nonaqueous Fluoride/Chloride Anion-Promoted Delamination of Layered Zeolite Precursors: Exfoliation of PREFER.

Einar A. Eilertsen 

University of Oslo

The delamination of layered zeolite precursor PREFER is demonstrated under mild nonaqueous conditions using a mixture of cetyltrimethylammonium bromide, tetrabutylammonium fluoride, and tetrabutylammonium chloride in N,N–dimethylformamide (DMF) as solvent. The delamination proceeds through a swollen material intermediate which is characterized using powder X-ray diffraction (PXRD). Subsequent addition of concentrated HCl at room temperature leads to synthesis of UCB–2 via delamination of the swollen PREFER material, and is characterized using PXRD, transmission electron microscopy (TEM), and argon gas physisorption, which shows lack of microporosity in UCB–2. 29Si MAS NMR spectroscopy indicates lack of amorphization during delamination, as indicated by the entire absence of Q2 resonances, and 27Al MAS NMR spectroscopy shows exclusively tetrahedral aluminum in the framework following delamination. The delamination process is reversible between delaminated and swollen states, and requires both chloride and fluoride anions in DMF.

Ka7

Shape Selectivity in the Conversion of Methanol-to-Hydrocarbon (MTH): the Catalytic Performance of One-dimensional 10-ring Zeolites: ZSM-22, ZSM-23, ZSM-48 and EU-1.

Shewangizaw Teketel 

University of Oslo

AbstractThe methanol to hydrocarbon (MTH) reaction is one of the ways of improving the value of natural gas, biomass or coal. In this paper the MTH reaction is studied over one-dimensional 10-ring zeolites at various reaction conditions: ZSM-22 (TON), ZSM-23 (MTT), ZSM-48 (MRE) and EU-1 (EUO). Temperatures between 350 and 500 °C and WHSV between 2 and 6 gg-1h-1 are investigated using a fixed bed reactor. The products are analyzed using online GC. The hydrocarbon species trapped in the channels of the material during the reaction were liberated using the standard HF dissolution procedure and analyzed using GC-MS. The catalysts converted comparable amounts of methanol before complete deactivation at their optimum MTH condition. Despite the small differences in the channel dimensions, the materials displayed very different product spectrum. Except from EU-1, all the catalysts gave high selectivity for hydrocarbons in the boiling range of gasoline fuel, C5+ fraction. Unlike ZSM-22 and ZSM-23, EU-1 and ZSM-48 catalysts displayed notable amounts of aromatics in their C5+ fraction, which are considered environmentally unfriendly. For ZSM-22, ZSM-23 and EU-1 catalysts the deposition of coke within the channels do not affect the selectivity, instead, the change in selectivity with reaction time can be regarded as change in contact time. The involvement of 12-ring side pocket of EU-1 zeolites for the MTH reaction is revealed both by the unexpected catalytic behavior and analysis of retained species within the side pocket. channel dimensions between ZSM-22 and ZSM-23 zeolites is revealed by coke analysis. This contribution addresses the effect of small differences in channel system of one dimensional 10 ring zeolite on stability and selectivity during the MTH reaction.

Ka8

Silicon island in SAPO materials: Thermodynamic consideration from atomistic modeling.

Mahsa Zokaie 

University of Oslo

Aggregation of silicon atoms in aluminophosphate structures has been investigated, assuming that the process may be described as an formation of a silica phase in form of shpere within the AlPO structure. Using Ostwald ripening thermodynamics, as silicon atoms aggregate to make bigger particles, the bulk energy increases as r3, while the surface energy increases as r2. The surface term dominates for small r and the bulk term at larger r. As the two energies have different signs, a balance is reached at a given critical radius rc. Critical radii have been estimated using bulk and interfacial energies from molecular mechanics calculations. Surface energies of the silicate/aluminophosphate interface were calculated using slab, rod, and sphere models for interfaces between the phases of silica and aluminophosphate compositions. We note that the energies vary very little upon changing the curvature of the surface, and report predictions with regard to the optimum silicon island size distribution. Further, direct energy calculations were carried out for different sizes of silicon islands in an AlPO matrix. Gratifyingly, the same trend is found.

Ka9

TitttelSelective C-H and C-C Bond Activation of Propane on Platinum Nanoparticles with Different Sizes and Shapes.

Jun Zhu

NTNU

Catalytic dehydrogenation of NGL compounds (ethane, propane, butane) is an important industrial process. Although they have been extensively studied, a complete understanding of reactions, including activity, selectivity, coke formation and deactivation, on the catalyst surface is still missing. We have prepared well controlled Pt nanoparticles with different size and shape, which have different ratio of surface sites and varied in the orientations of the surface such as {211}, {111}, and {100}. Combining DFT simulation, the effects of surface atoms and facets of Pt nanoparticles on the activity, selectivity and intrinsic kinetics of propane dehydrogenation (PDH) have been investigated for the first time.

Ka10

FTIR, EXAFS and Kinteic studies on CuCl₂ based catalyst for Oxychlorination of Ethylene.

Naresh B. Muddada 

University of Oslo

The oxychlorination reaction is a key step of PVC chemistry. Copper supported on alumina is the base catalyst for this process. In order to make this catalyst more selective and have long lifetime, dopants are added.Effect of promoter is quite complex on the catalyst can be described as it can influence on surface of catalyst and after all on selectivty of the catalyst. So to understand basic mechanism of promoter effect, we studied the doped catalysts using combined in situ and in operando XANES/EXAFS, FTIR, UV-vis, CO chemisorption and catalytic tests to elucidate the role that dopants (LiCl, KCl, CsCl, MgCl₂ LaCl₃₎ have in the nature, relative fraction, reducibility and dispersion of Cu-phases on CuCl₂/γ-Al₂O₃ catalysts for C₂H₄. The doping eliminates all the surface Lewis acidity in CsCl and KCl doped-catalysts and strongly suppresses it in the remaining cases. The increase of the strength of the Brønsted sites is remarkable in all cases but the CsCl doped one. To understand both the effect of Cl- anions and dopant cations a set of dopant free, HCl-impregnated and of Cu-free dopant-impregnated supports have been investigated. Addition of chlorine decreases the density and the strength of Lewis sites, while it increases those of the Brønsted sites. Catalytic testing of each material revealed that formation of chlorinated byproducts was directly correlated with the density of Lewis acid sites. Furthermore, an This work is important for the ethylene oxychlorination catalysis, as: (i) the surface acidic sites of alumina are the main origin of undesired side products, and (ii) the acidic sites play a key role in determining the structure and reactivity of the supported active phase. The second function is evidenced by the empirical correlation reported was found between the strength of the Brønsted acid sites of the support and the ν-(CO) of CO adsorbed on the reduced fraction of the active copper chloride phase. The present study is aimed to complement the published literature on alumina, underlining the usefulness of the molecular approach made by IR spectroscopy low temperature adsorbed CO to investigate the surface of catalyst support. In Conclusion, all metal dopants had a significant effect on controlling the byproducts formation compared to the base catalyst.

Ka11

Partial oxidation of methane to synthesis gas over Rh promoted perovskite based catalysts.

Radostina Palcheva and Marian Palcut 

University of Oslo

In this study, we evaluated the effect of gallium concentration on the performance of Rh promoted perovskites during partial oxidation of methane at 673K. Ga modified perovskite-type oxides La0.75Sr0.25Fe0.8(1-x)Co0.2(1-x)GaxO3-δ (x=0.1, 0.25, 0.4, 0.6) were prepared by the nitrate-citrate method and annealed at 1000oC in air. The synthesized samples were single perovskite phase materials, with a small amount of secondary LaSrGa3O7 phase in sample with 60 % gallium only. The initial methane conversions of Rh promoted Ga modified perovskites are different. This is probably due to different metallic dispersion in the catalysts. The catalytic tests of Rh promoted perovskites with Ga concentration 10 and 25 % show a higher average activity for partial oxidation of CH4 to synthesis gas compared to unmodified oxides. The average selectivity to CO yield increases with Ga concentration, except for the catalyst with the highest gallium concentration. The amount of CO2 produced during reaction significantly decreases when Ga is introduced into the perovskites structure. The catalytic tests showed that Rh promoted Ga modified perovskites catalysts exhibit a more rapid deactivation with increasing amount of gallium. This is probably due to carbon deposition on the catalysts surface.