{"id":287,"date":"2026-02-21T09:12:48","date_gmt":"2026-02-21T09:12:48","guid":{"rendered":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/?p=287"},"modified":"2026-02-21T09:12:57","modified_gmt":"2026-02-21T09:12:57","slug":"museet-i-bergen-mer-enn-gjenstander-og-montere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/2026\/museet-i-bergen-mer-enn-gjenstander-og-montere\/","title":{"rendered":"Museet i Bergen \u2013 mer enn gjenstander og montere"},"content":{"rendered":"

Den 5. november 2025 arrangerte faggruppen i samarbeid med Bergen avdeling et fellesm\u00f8te p\u00e5 museet i forbindelse med Den tiende norske vitenskapshistoriske konferansen<\/em> som skulle foreg\u00e5 i Bergen 5.-7. november. P\u00e5 museet hadde Camilla Nordby, leder for Avdeling for samlingsforvaltning, tatt imot henvendelsen med entusiasme, og sammen med medarbeidere hadde hun laget et variert program som besto av forelesninger og en avsluttende omvisning.<\/p>\n

Etter noe \u00e5 bite i, startet m\u00f8tet med en presentasjon om utfordringer ved pleie av naturhistoriske museumssamlinger. Utgangspunktet er alltid at alle objekter i slike samlinger blir skadet mer eller mindre langsomt n\u00e5r de blir oppbevart. For \u00e5 forebygge skade p\u00e5 best mulig m\u00e5te blir de derfor n\u00f8ye unders\u00f8kt og behandlet med kjemikalier f\u00f8r de innlemmes i samlingene. Dette betegnes som konservering. Blir utstillingsgjenstander derimot skadet fordi deler bokstavelig talt har blitt fort\u00e6rt, har brukket av, eller blitt pulverisert p\u00e5 grunn av reaksjoner for\u00e5rsaket av luft, lys og vann, m\u00e5 st\u00f8rre tiltak settes i verk. Da er det snakk om restaurering. Etter grundig reingj\u00f8ring kan det m\u00f8ysommelige arbeidet med \u00e5 gjenskape objektene ta til. Dette krever mer eller mindre formbare materialer, for eksempel trevirke, voks, japanpapir (washi<\/em>) og pappmasj\u00e9, som etter n\u00f8yaktig tilpassing ved filing, sliping, skj\u00e6ring eller forming med hender festes ved bruk av kjemikalier som herdes rimelig raskt.<\/p>\n

Rengj\u00f8ring av museale gjenstander er betydelig mer omfattende enn det vi er vant til fra dagliglivet. St\u00f8v og smuss og rester av jord, sand, og ekskrementer m\u00e5 naturligvis bort, men for holdbarheten er det vel s\u00e5 viktig at alle levende organismer, enten det er sm\u00e5 insekter, spor av sopp og mugg, eller kolonier av bakterier, blir tatt av dage. Siden begynnelsen p\u00e5 1800-tallet har dette arbeidet i hovedsak blitt utf\u00f8rt ved bruk av biocider. Forskjellige kjemikaliene har v\u00e6rt brukt for dette form\u00e5let over tid, og i to foredrag ble kjemikaliebruken fram til i dag presentert. Dette temaet vil bli n\u00e6rmere omtalt i en artikkel i Kjemi.<\/p>\n

Et problem mange museer strir med er konsekvensene av mangel p\u00e5 god dokumentasjon av hvordan og n\u00e5r gamle gjenstander ble behandlet med biocider. Dette gjelder ogs\u00e5 Bergen Museum. Siden mange biocider n\u00e5 er klassifisert som nevrotoksiske, kreftfremkallende eller hormonforstyrrende, er avdamping fra gjenstandene en utfordring. Siden det ikke fins gode dekontamineringsmetoder for stoffene det er snakk om, vil arven fra fortiden gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 stille ut slike gjenstander.<\/p>\n

En stor takk til Camilla Nordby, Ruth Murgatroyd, Hana Lukesov\u00e1 og Eli Hausken for et interessant m\u00f8te p\u00e5 museet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

En del av den lydh\u00f8re forsamlingen ved starten av m\u00f8tet. Foto: Annette Lykknes<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Noen av museets utstillingsobjekter som inneholder organiske materialer og har blitt konservert deretter. Foto: Universitetsmuseet i Bergen<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Museet fra museumshagen. Foto: Leiv K. Sydnes<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den 5. november 2025 arrangerte faggruppen i samarbeid med Bergen avdeling et fellesm\u00f8te p\u00e5 museet i forbindelse med Den tiende norske vitenskapshistoriske konferansen som skulle foreg\u00e5 i Bergen 5.-7. november. P\u00e5 museet hadde Camilla Nordby, leder for Avdeling for samlingsforvaltning, tatt imot henvendelsen med entusiasme, og sammen med medarbeidere hadde hun laget et variert program … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-287","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=287"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":291,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287\/revisions\/291"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=287"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=287"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=287"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}