{"id":236,"date":"2024-01-10T08:02:16","date_gmt":"2024-01-10T08:02:16","guid":{"rendered":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/?p=236"},"modified":"2024-05-21T09:48:27","modified_gmt":"2024-05-21T09:48:27","slug":"medlemsmote-og-arsmote-i-trondheim-17-januar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/2024\/medlemsmote-og-arsmote-i-trondheim-17-januar\/","title":{"rendered":"Medlemsm\u00f8te og \u00e5rsm\u00f8te i Trondheim 17. januar"},"content":{"rendered":"

Medlemsm\u00f8te og \u00e5rsm\u00f8te i Trondheim 17. januar<\/h3>\n

\"\" \"\"<\/p>\n

T.v.: Leiv Sydnes, Annette Lykknes og Jonas Persson studerer Crookes’ 3D-modell for periodesystemet. Foto: Elisabeth Egholm Jacobsen<\/p>\n

T.h.: Jonas Persson viser fram sine 3D Lego-modeller av periodesystemet. Foto: Annette Lykknes<\/p>\n

Periodesystemet f\u00f8r og n\u00e5: Om tredimensjonale modeller og navnsetting av ny-fremstilte grunnstoffer<\/h3>\n

\u00a0<\/strong>Annette Lykknes<\/em><\/strong>, Institutt for l\u00e6rerutdanning, NTNU, Jonas Persson<\/strong>, Institutt for fysikk, NTNU og \u00a0Leiv Sydnes<\/strong>, Kjemisk institutt, Universitet i Bergen<\/em><\/p>\n

I 2019 ble det markert at det var 150 \u00e5r siden Dmitrij Mendelejev lanserte sin versjon av periodesystem i 1869. Det internasjonale \u00e5ret for periodesystemet (IYPT2019) ble blant annet en anledning til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 historien bak utviklingen av systemet, og til \u00e5 synliggj\u00f8re bidrag fra andre akt\u00f8rer enn Mendelejev.<\/p>\n

Visste du for eksempel at det f\u00f8rste anerkjente periodesystemet, utviklet av Alexandre-Emile B\u00e9guyer de Chancourtois i 1862, var i form av en heliks? Faktisk ble hundrevis av ulike versjoner av systemet presentert og diskutert fra 1860-tallet og langt utover 1900-tallet. \u00c9n slik versjon ble publisert i 1898 av kjemikeren og fysikeren William Crookes. Versjonen ble utviklet som en tredimensjonal modell av Crookes\u2019 assistent James H. Gardiner og ble gitt navnet Vis G\u00e9n\u00e9ratrix <\/em>(\u00abskapelsesskrue\u00bb) fordi den skulle vise \u00abskapelsen\u00bb av grunnstoffene, i tur og orden.<\/p>\n

I f\u00f8rste del av foredraget<\/em><\/strong> (ved Annette Lykknes)<\/em> skal vi se historien om periodesystemet i lys av noen av de mange representasjonene som har blitt lansert. Vi skal spesielt se p\u00e5 Crookes-modellen, som studenter i emnet Episoder fra naturvitenskapenes historie har laget som en fysisk 3D-modell. Vi vil invitere tilh\u00f8rerne til \u00e5 studere modellen og reflektere rundt forskjeller mellom denne og dagens periodesystem i tabell-form.<\/p>\n

I andre del av foredraget<\/em><\/strong> (ved Jonas Persson)<\/em> skal vi se p\u00e5 hvordan tredimensjonale modeller av dagens periodesystem kan brukes i undervisningen. Det vanlige periodesystemet i 2D gir ikke alltid en god oversikt over kjemiske egenskaper. Vi skal se at gjennom \u00e5 utnytte ytterligere en dimensjon kan man raskt og enkelt vise og sammenligne egenskaper p\u00e5 tvers av systemet. Blant annet skal vi se p\u00e5 hvordan man kan bruke LEGO eller 3D Printing for \u00e5 illustrere hvordan egenskaper som atomradius, elektronegativitet, ioniseringsenergi og tetthet varierer nedover grupper og langsmed perioder.<\/p>\n

I tredje og siste del av foredraget<\/em><\/strong> (ved Leiv Sydnes)<\/em> skal det handle om oppdagelse og anerkjennelse av ny-syntetiserte grunnstoffer i moderne tid. \u00c5 framstille noen f\u00e5 atomer av et nytt grunnstoff har i mange tilfeller tatt \u00e5r med hardt arbeid, og \u00e5 verifisere resultatene har v\u00e6rt nesten like arbeidskrevende. Da er det temmelig uvirkelig \u00e5 tenke p\u00e5 at det \u00e5 enes om navnene p\u00e5 noen av disse grunnstoffene har tatt mye mer tid enn eksperimentene. Mangel p\u00e5 tillit og politiske overtoner har st\u00e5tt sentralt i noen tilfeller. Dette satte sitt preg p\u00e5 IUPAC i mange \u00e5r, noe foredragsholderen selv opplevde og vil berette om.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Medlemsm\u00f8te og \u00e5rsm\u00f8te i Trondheim 17. januar T.v.: Leiv Sydnes, Annette Lykknes og Jonas Persson studerer Crookes’ 3D-modell for periodesystemet. Foto: Elisabeth Egholm Jacobsen T.h.: Jonas Persson viser fram sine 3D Lego-modeller av periodesystemet. Foto: Annette Lykknes Periodesystemet f\u00f8r og n\u00e5: Om tredimensjonale modeller og navnsetting av ny-fremstilte grunnstoffer \u00a0Annette Lykknes, Institutt for l\u00e6rerutdanning, NTNU, … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-236","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/236","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=236"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/236\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":253,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/236\/revisions\/253"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=236"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=236"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=236"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}