

{"id":179,"date":"2021-12-08T22:28:00","date_gmt":"2021-12-08T22:28:00","guid":{"rendered":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/?p=179"},"modified":"2022-08-16T06:18:28","modified_gmt":"2022-08-16T06:18:28","slug":"velkommen-til-arsmote-for-faggruppen-25-januar-2022-i-oslo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/2021\/velkommen-til-arsmote-for-faggruppen-25-januar-2022-i-oslo\/","title":{"rendered":"\u00c5rsm\u00f8te for faggruppen 25. januar 2022 i Oslo"},"content":{"rendered":"<p><strong>Velkommen til \u00e5rsm\u00f8te i Faggruppen for kjemiens historie og faglig seminar om kjemi og kulturarv tirsdag 25. januar kl. 13.00. <\/strong><\/p>\n<p><strong>Hovedtaler: Stipendiat Astrid Tvedte Kristofferse, Kulturhistorisk museum, UiO. (Sammendrag vises etter programmet.)<\/strong><\/p>\n<p>Sted: Seminarrom i St.Olavs gate 29.<\/p>\n<p><strong>Program:<\/strong><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\"><strong>Kl. 13.00:<\/strong> Kaffe og bakst<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\"><strong><u>13.30-13.50: Del 1: \u00c5rsm\u00f8te (\u00e5pent for alle, men bare medlemmer har stemmerett ved valg)<\/u><\/strong><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Velkommen og nytt fra faggruppen og EuChemS<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Valg: Leder Annette Lykknes og styremedlem Ragnar Bye er p\u00e5 valg. Det skal ogs\u00e5 velges valgkomit\u00e9. Det kan i tillegg velges et varamedlem.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\"><strong><u>13.50-15.15: Del 2: Kjemi og kulturarv<\/u><\/strong><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">13.50-14.00: Informasjon om EuChemS Historical Landmark Awards<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\"><em>Annette Lykknes, Faggruppeleder og professor ved Institutt for l\u00e6rerutdanning, NTNU<\/em><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">14.05-14.25: Hvor humaniora, konservering og formidling m\u00f8tes med naturvitenskap: Kulturhistorisk museums laboratorium SciCult<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\"><em>Harmut Kutzke, kjemiker og f\u00f8rsteamanuensis ved Seksjons for samlingsforvaltning, Kulturhistorisk museum, UiO.<\/em><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">14.30-15.10:\u00a0Heavy metal og s\u00f8lvtoner i middelalderens Oslo<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\"><em>Astrid Tvedte Kristoffersen, Stipendiat ved Kulturhistorisk museum, UiO.<\/em><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\"><strong>Ca. 15.20.Vandring til Kulturhistorisk museum for omvisning i utstillingen Fabelaktige dyr:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.khm.uio.no\/besok-oss\/historisk-museum\/utstillinger\/fabelaktige-dyr\/#:~:text=I%20Fabelaktige%20dyr%20blir%20du%20kjent%20med%20den,g%C3%A5tefulle%20verden%20som%20varer%20i%20over%20700%20%C3%A5r.\">Fabelaktige dyr &#8211; fra jernalder og vikingtid &#8211; Kulturhistorisk museum (uio.no)<\/a><\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>Hovedforedrag v\/ gjest <\/strong>Astrid Tvedte Kristoffersen, Ssipendiat, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo<\/p>\n<p><strong>Heavy metal og s\u00f8lvtoner i middelalderens Oslo<\/strong><\/p>\n<p>Den geologiske Oslo-regionen er rik p\u00e5 metallisk malm, blant annet s\u00f8lvholdig blyglans. Likevel er det ikke endelig p\u00e5vist metallutvinning fra fast fjell i Norge f\u00f8r slutten av middelalderen, og den eldste sikkert dokumenterte skriftlige kilde om bergverk er fra 1490. Hittil har man derfor antatt at alt s\u00f8lv og bly ble importert til Norge inntil tyske bergmenn brakte kunnskapen om bergverksdrift til landet mot slutten av 1400-tallet. Men hvor ble s\u00f8lvet og blyet importert fra?<\/p>\n<p>I <em>Historia Norwegie<\/em>, et latinsk manuskript fra 1100-tallet, finnes det en omtale av en s\u00f8lvforekomst i n\u00e6rheten av Oslo: \u00abLike eins er det attmed byen Oslo ein stor rikdom p\u00e5 sylv; men ofseleg vassflaum har no stengt han for folk, so han ligg burtg\u00f8ymd under berghamrane\u00bb. B\u00e5de dateringen og innholdet i manuskriptet er omdiskutert, og det er ingen enighet blant historikere om passasjen er en beskrivelse av en reell gruve, eller om det kun er en middelalderskr\u00f8ne. Men i Oslo finnes det faktisk en oversv\u00f8mt s\u00f8lvgruve i fjellskrenten ved Gamle Aker kirke hvor det ble utvunnet s\u00f8lv fra blyglans p\u00e5 1500-tallet. Kunne forekomsten ha v\u00e6rt kjent tidligere? Og hvordan kan kjemi bidra til \u00e5 l\u00f8se noen av gruvehistoriens mysterier?<\/p>\n<p>Utgangspunktet for mitt studie er en enkelt galena-krystall som ble funnet sammen med slagg og andre metallgjenstander under en utgraving i Oslo p\u00e5 1980-tallet. Gjenstanden ble funnet ved middelalderens skomakerdistrikt i Oslogate 6 i en kontekst datert til 1100-tallet. Ved hjelp av nye metoder for ikke-destruktiv pr\u00f8vetaking kan den lille krystallen og arkeologiske metallgjenstander n\u00e5 f\u00f8re til ny innsikt om import, utvinning og produksjon av bly og s\u00f8lv i Oslo-regionen i middelalderen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Velkommen til \u00e5rsm\u00f8te i Faggruppen for kjemiens historie og faglig seminar om kjemi og kulturarv tirsdag 25. januar kl. 13.00. Hovedtaler: Stipendiat Astrid Tvedte Kristofferse, Kulturhistorisk museum, UiO. (Sammendrag vises etter programmet.) Sted: Seminarrom i St.Olavs gate 29. Program: Kl. 13.00: Kaffe og bakst 13.30-13.50: Del 1: \u00c5rsm\u00f8te (\u00e5pent for alle, men bare medlemmer har &#8230; <a title=\"\u00c5rsm\u00f8te for faggruppen 25. januar 2022 i Oslo\" class=\"read-more\" href=\"https:\/\/kjemi.no\/historie\/2021\/velkommen-til-arsmote-for-faggruppen-25-januar-2022-i-oslo\/\" aria-label=\"Read more about \u00c5rsm\u00f8te for faggruppen 25. januar 2022 i Oslo\">Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-179","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/179","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=179"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/179\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":193,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/179\/revisions\/193"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=179"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=179"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kjemi.no\/historie\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=179"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}