Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva består luft av?

Hva er et ion?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Hvorfor reagerer stivelse med jodløsning?

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Spørsmål - fra Espen:
Hvordan lese ut fra en formel om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Svar fra Jorunn Sletten

Hei,

Her må du nok bruke dine generelle kjemikunnskaper bindingstyper og atomære egenskaper.

Når man skal vurdere hvilken type kjemisk binding som finnes i et stoff,er det nyttig å ta utgangspunkt i atomenes elektronegativitet.

Elektronegativiteten til et atom er et mål på atomets evne til å trekke til seg elektronene i en binding; jo høyere elektronegativitet, jo større evne til å trekke på elektronen. Elektronegativiteten er lavest for elementene nederst til venstre i periodesystem og øker mot høyre og oppover i periodesystemet. Fluor har høyest elektronegativitet av samtlige elementer. Du kan finne en oversikt over elektronegativiteter på periodesystemet.no.

Når forskjellen i elektronegativitet er større enn 1.7 mellom to atomer i binding, regnes bindingen for å være en ionebinding. For NaCl, f.eks., er forskjellen i elektronegativitet mellom Na og Cl så stor at valenselektronet til Na blir overført til Cl, slik at vi i NaCl krystaller har Na+ og Cl- ioner.

I Cl2 inngår to make atomer, elektronegativitetsforskjellen er 0, og bindingen er en ren, upolar kovalent bindig. Mellom ionebinding og en upolar kovalent binding vil det være en kontinuerlig overgang. Når det ene atomet i bindingen trekker betydelig mer på bindingselektronene enn det andre, får vi en polar kovalent binding, - som f.eks. i HCl. Vi beskriver vanligvis bindingen som polar kovalent når forskjellen i elektronegativitet mellom de aktuelle atomene ligger mellom 0.4 og 1.7.

mvh

Jorunn

(Vist 13354 ganger.)

Tags: ioner, formel,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden