Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Alkaner, samt polaritet og løselighet

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Hva gjør et stoff til væske eller gass?

Spørsmål - fra Adelina:
Hei!
Jeg lurer på hva som gjør et stoff til væske eller gass. Jeg vet at metan er en gass, mens heksan er en væske.
Hva er det som gjør at de to alkanene har forskjellig form? Og kan man f eks se på et molekyl og avgjøre om det er fast, væske eller gass?

Svar fra Jorunn Sletten

Metan er en gass ved romtemperatur. Kjøles metan ned til -162 grader C kondenserer gassen og blir en væske. Metan har et kokepunkt på -162 grader. Heksan har et kokepunkt på +69 grader C og er dermed en væske ved romtemperatur.

Kokepunktet for en væske avhenger av styrken på tiltrekningskreftene mellom molekylene. For upolare molekyler (som CH4 og C6H14) er det bare svake tiltrekningskrefter mellom molekylene (van der Waals krefter). Aller svakest er disse kreftene mellom små, upolare molekyler, de øker gradvis med molekylets størrelse. Den energi som skal til for å fjerne CH4 molekylene fra hverandre slik at de går over fra væske til gass, er dermed mindre enn den energi som skal til for å fjerne heksanmolekylene fra hverandre. Metan har derfor et lavere kokepunkt enn heksan. Etan (C2H6), propan (C3H8), butan (C4H10) og pentan (C5H12) har kokepunkter mellom verdiene for metan og heksan.

Forbindelser som er polare og forbindelser som kan danne hydrogenbindinger mellom molekylene vil ha høyere kokepunkt enn det man kunne vente ut fra molekylstørrelse. Vann, hvor der er sterke hydrogenbindinger mellom molekylene, har et kokepunkt på 100 grader C, som jo er sværte høyt sammenlignet med alkanet CH4 med samme antall elektroner i molekylet.

Kreftene som virker mellom molekylene er også avgjørende for hvilket smeltepunkt en forbindelse har; jo sterkere krefter, jo høyere smeltepunkt.

Det fins ingen enkel metode til å forutsi eksakt smelte- og kokepunkt for et stoff bare ut fra molekylformelen. Men med litt erfaring kan man forutsi sannsynlige temperaturområder ved å ta i betraktning molekylstørrelse og gjøre en vurdering av hvilke krefter som virker mellom molekylene.

(Vist 10719 ganger.)

Tags: gass, væske,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden