Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Hvorfor reagerer stivelse med jodløsning?

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Spørsmål om krystallvekst.

Spørsmål - fra kim:
Krystallvekst av MgSO4x 7H20 i vandig løsning: Hva kommer det av at temperaturen øker i det man tilsetter podekrystaller?
Krystallisasjonen settes i gang men hvorfor?
Kvilke forhold er vitkig for å kontrollere krystallveksten?

Svar fra Tor Hemmingsen

I det du tilsetter podekrystaller til den mettede løsningen, starter krystalliseringen av MgSO4 x 7H2O . Det er en eksoterm prosess (utvikler varme); temperaturen i løsningen øker.

Du kan enkelt teste den motsatte prosessen, oppløsning av MgSO4 x 7H2O i vann. Denne prosessen er endoterm (krever energi).Temperaturen i løsningen vil avta.

Hvorvidt krystallisasjon av et salt fra en vannløsning er en eksoterm eller endoterm prosess blir bestemt av balansen mellom gitterenergien til det faste stoffet som dannes og hydratiseringsenergien til ionene løst i vann (Mg2+(aq) og SO42-(aq)). For MgSO4 x 7H2O (s) er altså "gevinsten" av gitterenergi større enn "tapet" av hydratiseringsenergi. Det er ikke så forbausende når man tar i betraktning at også i krystallgitteret er ionene hydratiserte i denne forbindelsen (om enn i mindre grad enn i den vandige løsningen).

Kontroll av krystallvekst er både en vitenskap og en kunst! Det er mange forhold som spiller inn, og valg av betingelser avhenger også av hvilke typer krystaller man ønsker. Generelt kan man si at løsningsmiddel, antall krystallisasjonskjerner (inkludert podekrystaller), bevegelse i løsningen og tid i stor grad påvirker prosessen

Hvis forbindelsen du skal krystallisere har svært stor løselighet i det løsningsmiddelet du bruker, vil det ofte gi små krystaller. Moderat løselighet gir oftest større krystaller. Krystallisasjon fra overmettede løsninger gir ofte hurtig krystallisasjon og små krystaller.

Få podekrystaller (eller andre krystallisasjonskjerner) øker sjansen for store krystaller, mens bruk av mange podekrystaller ofte gir små krystaller.

La krystallisasjonskaret stå i ro hvis du ønsker store krystaller. Mekaniske forstyrrelser fører til små krystaller.

Langsom krystallisering, f.eks. ved langsom avdamping fra en mettet løsning, eller ved diffusjon, fremmer vekst av større krystaller.

(Vist 7592 ganger.)

Tags: krystaller,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden