Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Hvorfor reagerer stivelse med jodløsning?

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Hva skjer med tennene når vi drikker Cola?

Spørsmål - fra Helene:
Hei jeg har et prosjekt i kjemi, der jeg skal snakke om syreskader på tennene. Jeg lurte derfor på om dere har en reaksjonsligningen som viser hva som skjer når coca cola eller noe annet stoff med ph mindre 7 skader tennnene.

Svar fra Tor Hemmingsen

Som en generell regel sier en at syreangrep finner sted ved pH lavere enn 4,5. Således er juicer, leskedrikker etc med på å løse ut kalsium fra tennene. Tannemalje er laget av et slitesterkt mineral, hydroxyapatitt (Ca5(PO4)3OH, som består av kalsium og fosfat. Fluorid er med på å beskytte dette mineralt mot syreangrep. Fluoridets funksjon er at den bytter ut hydroksylgruppen, og derved øker motstandsevnen til syre rundt ti ganger.

Fra Halvor Aarnes’ kompendium ”Bakterier og virus”, (se http://biologi.uio.no/plfys/haa/system/virus.pdf) er følgende avsnitt gjengitt som forteller om bakterienenes rolle ved syreangrep:

”I munnen hos barn før tennene kommer ut dominerer melkesyrebakterier og aerobe streptokokker. På tennene kan det generelt vokse anaerobe bakterier både på overflaten og i periodontale lommer (gingiva) som gir gingivitt. Sure glykoproteiner fra spyttet festes til tennene hvor det kan vokse bakteriekolonier spesielt arter av Streptococcus f.eks. S. sanguis, S. sobrinus, S. mitits, S. mutans, hvor det etter hvert dannes plaque med også gir vekstmuligheter for andre organismer som Fusobacterium, Actinomyces, Rothia, Capnocytophaga, streptokokker og spirochaeter. Matrester mellom tennene gir næring til bakterienes metabolisme. Sure forbindelser fra plakk gir dental karies som ødelegger overflaten på tennene. Høyt sukkerinnhold gjør at meleksyrebakterier fermenterer sukker til melkesyre som bryter ned emaljen. Straks emaljen er nedbrutt, vil proteaser fra bakteriene bryte ned innholdet i tennene. Sukrose omdannes i S. nutans og S. sobrinus av enzymet dekstransukrase til dekstraner som fester seg til tennene. Dette gir feste for andre bakterier. Fluorid i kalsiumfosfatkrystallene gjør dem mer resistente mot nedbrytning av syrer. Syreskader på tennene forårsakes av sure fruktsafter og sukkerdrikker. Leptotrichia buccalis lever i et polysakkarid matriks og gir dental karies, gir plakk på tenner. Streptococcus sanguis og Streptococcus nutans lager melkesyre som gir lav pH hvis sukkerinnholdet i munnen er høyt. Trekker kalsium ut fra tennene. Fluorid (F-) gir beskyttelse mot syreskader ved å holde på kalsium.”

(Vist 8934 ganger.)

Tags: syre, tenner,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden