Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Hvorfor reagerer stivelse med jodløsning?

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Spørsmål om polaritet

Spørsmål - fra Carina, 3KJ:
hei! Jeg sitter med en kjemioppgave her men har kommet til et spørsmål jeg ikke helt forstår. Det omhandler organisk kjemi (3kj)og spørsmålet er som følger: A: CH2OH-CH2-CH2-COO-NA+ B: CH2OH-CH2-CH2-COOH Forklar hvorfor både A og B er lett løselige i vann. Jeg regner med det har noe med polariteten og gjøre men vet ikke helt hvordan jeg skal svare.

Svar fra Morten Moe

Det er rett som du skriver, stoffers evne til å løse seg i vann henger nøye sammen polariteten til stoffene. Men hva gjør et stoff polart (i dette tilfellet vannløselig)?

En viktig egenskap med vann er at de ulike vannmolekylene danner relativt sterke bindinger seg i mellom. Disse bindingene kalles hydrogenbindinger og er årsaken til at vann (molekylvekt 18) har et så høyt kokepunkt, 100°C, sammenlignet med for eksempel metan (molekylvekt 16), som har et betydelig lavere kokepunkt, –164°C.

Uansett, hvert vannmolekyl omgir seg med ca fire andre vannmolekyler, og vannmolekylet danner en hydrogenbinding med hvert av de fire andre vannmolekylene. Alle disse fire omgir seg også med fire andre vannmolekyler osv... Vann kan derfor ses på som et nettverk av hydrogenbindinger og for at et stoff skal være godt løselig i vann må dette stoffet kunne delta i dette nettverket av hydrogenbindinger. Stoffer som har ladninger (ditt stoff A), stoffer med –OH, –NH2, –CO– og –COOH grupper er de mest polare fordi disse kan gå inn i nettverket til vann:

4hydroksybutansyre (3K)

 

Figuren viser hvordan stoffet (B) vil trives i vannets nettverk. Stoffet (A) vil være mer løselig enn (B) fordi en ladning, som er svært polar, på stoffet (–COO) gjør at stoffet mer løselig enn en uladet polar gruppe (som for eksempel –OH).

De sorte gruppene på figuren ovenfor er upolare og de er ikke i stand til å delta i hydrogenbindingsnettverket i vannet.

Hvor godt et stoff er løselig i vann avhenger derfor av forholdet mellom polare og upolare grupper. I stoffene (A) og (B) er andelen av polare grupper høy og begge stoffene er derfor godt løselige i vann.

For å lære mer om vann kan denne artikkelen på forskning.no anbefales varmt.

(Vist 14708 ganger.)

Tags: polaritet, vann,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden