Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Alkaner, samt polaritet og løselighet

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Salter gir forskjellige farger i flamme

Spørsmål - fra Ida:
Hvorfor får salter forskjellige farger på flammen dersom vi brenner dem i en gassbrenner?!

Svar fra Morten Moe

Hei!

Takk for at du benytter www.kjemi.no

Det menneskelige øyet er i stand til å farger som har bølgelengde ca 400 nm (dyp lilla) - 750 nm (rød). Synlig lys er elektromagnetisk stråling på samme møte som røntgenstråling, ultrafiolett stråling, radiobølger, osv - forskjellen mellom de ulike typene stråling er strålingens bølgelengde.

Det at noe har farge som vi kan oppfatte skyldes gjerne et av to forhold:

1) Deler av det synlige lyset blir absorbert av et stoff (en flate som ikke absorberer synlig lys oppfatter vi som hvit (f.eks papir) eller klar (feks rent vann)

2) Stoffet sender ut lys ved helt bestemte bølgelengder (som i flammeanalyse).

I en flamme skjer det svært kompliserte prosesser, men enkelt sagt skjer det følgende som er viktig for ditt spørsmål: Når saltet kommer inn i flammen blir de grunnstoffene saltet består av atomisert, for NaCl vil dette si: Na+ -> Na og Cl- -> Cl. Na-atomet har nå et elektron i sitt ytterste skall og befinner seg i det som kalles for den elektroniske grunntilstanden. Varmen i flammen vil imidlertid gjøre at det ytterste elektronet blir eksitert, dvs elektronet går til en høyere energitilstand enn grunntilstanden uten at Na-atomet blir ionisert. Det er imidlertid bare helt bestemte energinivåer det ytterste elektronet kan bevege seg til. Når elektronet har blitt eksitert ønsker Na-atomet å kvitte seg med den ekstra energien det har blitt tilført og som resulterte i eksitasjonen. Elektronet går tilbake til grunntilstanden ved å sende ut et lyskvant ved 589 nm som gir en oransje flamme for Na salter.

Enkelte salter som litium (Li), natrium (Na), kalium (K), rubidium (Rb) og cesium (Cs) -salter vil emittere (=sende ut lys) i en flamme ved disse bølgelengdene:

Li: 323 nm (UV)* og 670 nm (rød)

Na: 330 nm (UV)* og 589 nm (oransje)

K: 404 nm (lilla) og 766 nm (IR)#,

Rb: 420 nm (blå) og 780 (IR)#

Cs: 455 nm (blå) og 852 nm (IR)#

For disse saltene ser vi at de sender ut lys ved to bølgelengder (som er relevante for ditt spørsmål). En trend i disse bølgelengdene er at de øker med økende atomnummer. Nå har det seg slik at lys med høyere bølgelengde har mindre energi enn lys med kort bølgelengde. Trenden kan derfor forklares med at dess høyere atomnummer, dess løsere er det ytterste elektronet bundet til atomet og dess mindre energi kreves det for å eksitere elektronet.

*UV = ultrafiolett (lys med kortere bølgelengde enn det vi klarer å se)

#IR = infrarødt (lys med lengre bølgelengde enn det vi klarer å se)

(Vist 16941 ganger.)

Tags: salter, farger,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden