Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Alkaner, samt polaritet og løselighet

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Hva er alkaner?

Spørsmål - fra Meg:
Hva er alkaner, og alkener?

Svar fra Nina Aas, Statoil

Hei!

Alkaner.

Paraffiner, organiske forbindelser som bare består av karbon og hydrogen (hydrokarboner). Generell formel for alkaner er CnH2n+2. De er lite reaktive stoffer som kalles mettede fordi de ikke vil ta opp hydrogen i molekylet ved en addisjonsreaksjon.

Noen av de mest kjente alkanene er metan CH4; etan C2H6; propan C3H8; butan C4H10; pentan C5H12 og heksan C6H14. Alkanenes molekyler kan bestå av uforgrenete karbonkjeder, men kan også være sterkt forgrenete. Dette gir opphav til et stort antall isomere alkaner som til dels kan være meget vanskelige å separere fra hverandre. Petroleum og petroleumsgass består for en stor del av blandinger av alkaner.

Alkener

Olefiner, en type reaktive organiske forbindelser som består av karbon og hydrogen. Generell formel for alkenene er CnH2n. De kalles umettede hydrokarboner fordi de gjerne reagerer med forskjellige reagenser ved å ta dem opp i sitt molekyl ved en addisjon. Setet for reaktiviteten er en dobbeltbinding som finnes i alle alkenmolekyler. Det enkleste av dem, eten (etylen), får da formelen CH2=CH2.

Alkenene kan fremstilles ved forskjellige spaltingsprosesser, f.eks. avspalting av vann fra en alkohol: CH3CH2OH ? CH2=CH2 + H2O. De lavmolekylære alkenene eten og propen, CH3CH=CH2, produseres i store mengder ved cracking av petroleum og naturgass, og er viktige råstoffer i petrokjemisk industri, bl.a. ved fremstilling av plastene (polymerene) polyetylen og polypropylen.

Alkenene får navn etter de tilsvarende alkanene med samme antall karbonatomer ved at endelsen -an byttes ut med -en. Slik svarer f.eks. eten til etan, CH3CH3; og propen, CH3CH=CH2, til propan, CH3CH2CH3. Hydrokarboner som inneholder to dobbeltbindinger kalles alkadiener, f.eks. butadien, CH2=CH-CH=CH2.

Råolje

er en meget kompleks blanding av et stort antall kjemiske forbindelser. Råolje kan være tyntflytende (lett) til seig (tung), alt etter sammensetningen. Hydrokarboner utgjør hovedbestanddelen av råolje, de viktigste er alkaner, naftener og aromatiske forbindelser. Av de mange hovedtypene innen hver gruppe finnes et stort antall isomere forbindelser. I gjennomsnitt består råoljene av 82-87?% karbon og 12-15?% hydrogen.

mvh Nina Aas, Statoil

(Vist 16711 ganger.)

Tags: alkaner, alkener,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden