Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Hvorfor reagerer stivelse med jodløsning?

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Hvordan varierer reaksjonsfarten til en reaksjon med tiden?

Spørsmål - fra Jo:
Reaksjonsfart. Hvordan varierer egentlig reaksjonsfarten til en reaksjon med tiden? Er det en god matematisk formel for dette?

Svar fra Kåre B. Jørgensen

Utgangspunktet for hvor fort en reaksjon går er ganske enkelt. For at vi skal få en kjemisk reaksjon må vi bryte bindinger mellom atomer og lage nye bindinger. For at dette skal skje må molekylene som skal reagere møte hverandre; det vil si støte sammen. Når de møter hverandre må de samtidig ha høy nok energi til å bryte de bindingene som skal brytes. For det tredje må de møtes i riktige vinkler i forhold til hverandre slik at atomene er riktig plassert til å danne de nye bindingene.

Hvor fort skjer så selve reaksjonen? Bindingene i molekyler vibrerer og kan dannes og brytes i løpet av få femtosekunder. Et femtosekund er 10-15 sekunder. Dette er vanvittig raskt, og det er derfor ikke selve reaksjonen som gjør at en kjemisk reaksjon tar tid. Men det vi observerer som reaksjonsfart (reaksjonshastighet) er hvor ofte vi får den rette typen kollisjon mellom molekylene som skal reagere.

Dette kan beskrives matematisk som sannsynligheten for å få en kollisjon som fører til reaksjon. Reaksjonsfarten avhenger da av konsentrasjonene av det som skal reagere (sannsynligheten for kollisjon), temperaturen (sannsynligheten for at molekylene har nok energi), og en konstant (den brøkdelen av antallet kollisjoner som skjer i riktig vinkel mellom molekylene).

Nå er det på tide å gjøre det lettere for oss selv, så la oss holde temperaturen konstant. Da kan vi slå sammen sannsynligheten for riktige vinkler og sannsynligheten til at molekylene har høy nok energi til en felles konstant. Da er reaksjonsfarten enkel matematisk. Vi har en konstant ganger konsentrasjonen av de stoffene som skal delta i reaksjonen. Hvis for eksempel et molekyl av type A skal kollidere med et annet molekyl av type A for å lage et nytt molekyl så vil formelen for reaksjonsfarten (r) bli:

Når reaksjonen går vil konsentrasjonen av A endre seg, slik at med tiden vil reaksjonsfarten bli mindre fordi det er mindre A igjen. Da blir jo sannsynligheten for at A-molekylene skal kollidere mindre. Matematisk kan vi da si at r er endringen i konsentrasjonen av A som funksjon av tiden:

Så er det ”bare” å integrere uttrykket. Da får vi:

Dette ligner på y=ax+b som er formelen for en rett linje. Hvis vi plotter 1/(konsentrasjonen av A) som en funksjon av reaksjonstiden t så får vi en rett linje hvor stigningstallet er hastighetskonstanten.

Men - - det finnes ikke èn formel for reaksjonsfarten!

Men hvis reaksjonen skjer på en annen måte, så vil vi få en annen formel for reaksjonsfarten. Så det finnes nok ikke èn formel for reaksjonsfarten. Det finnes mange forskjellige formler alt etter hvordan reaksjonen foregår.

Dette utnytter vi til å studere kjemiske reaksjoner. Vi måler hvor fort reaksjonen går, og hvordan farten endrer seg med tiden, og så prøver vi å finne ut hvilken formel som gjelder. Når vi finner riktig formel for reaksjonsfarten så vet vi mye om hvordan reaksjonen foregår. Hvis vi studerer hvordan farten endrer seg med temperaturen, så kan vi finne ut hvor stor energi molekylene må ha for å kunne reagere.

Hvis vi skal lage en fabrikk for å gjøre en kjemisk reaksjon, så må vi vite reaksjonsfarten og formelen for reaksjonsfarten for å kunne regne ut hvordan vi må bygge fabrikken.

Denne læren om hvor fort kjemiske reaksjoner går kaller vi for ”reaksjonskinetikk”. For enkle reaksjoner er det ikke så vanskelig, men for kompliserte reaksjoner kan det bli veldig vanskelig å finne rett ligning for reaksjonen. Derfor er reaksjonskinetikk ofte et eget fag på universitetene, og det er mange forskere som jobber med å studere hvor fort forskjellige reaksjoner går; og hvordan hastigheten endrer seg med tiden, temperaturen, eller andre ting som påvirker reaksjonsfarten.

Kåre B. Jørgensen

Universitetet i Stavanger

(Vist 13361 ganger.)

Tags: reaksjonsfart,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden