Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Hvorfor reagerer stivelse med jodløsning?

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Er det molekyler som kun finnes i verdenrommet?

Spørsmål - fra Technetium:
Jeg har hørt om molekyler som kun finnes i verdenrommet. Hva kjennetegner disse, og kan de brukes til noe?

Svar fra Finn Myhren

Hei

Jeg kjenner ikke til at det funnet for eksempel nye grunnstoffer i verdensrommet som vi ikke har her på jorden. Jeg har heller ikke hørt at det funnet nye mineraler eller salter som ikke finnes på jorden. Det er blant annet dette forskerne jakter på når de henter prøver fra månen, Mars eller ved å samle støv når en romsonde farer gjennom verdensrommet. Det ultimate kicket ville selvsagt vært å finne organiske molekyler = en indikasjon på liv (slik vi kjenner det), men så langt er det vel bare funnet meget enkle organiske forbindelser, for eksempel metan (som det jo finnes masse av på jorden), som det er enorme mengder av på Jupiter.

Jeg må ta det forbehold at jeg ikke er helt oppdatert på dette, men om det skulle være noen molekyler som bare finnes i verdensrommet, er det vanskelig å se noen fornuftig bruk av dette - for hvordan skulle vi få tak i så store mengder at det ville ha en praktisk verdi.

Kommentar fra John Vedde:

Når vi leter etter molelyler i verdensrommet så brukes spektroskopiske metoder. Mikrobølgespektroskopi har vært særlig viktig, og de fleste av forbindelsene har blitt påvist via deres mikrobølgespektre som blir detektert ved hjelp av radioastronomi. Man leter da etter spektra av forbindelser som allerede finnes her på jorden. På grunnlaget av dette er svaret "vet ikke", siden man bare ser etter forbindelser man kjenner fra før. Men hva skal man ellers lete etter?

Svaret vil være ja hvis man tenker på områder i verdensrommet med ekstreme forhold slik som såkalte "interstellare tåker". Temperaturen er kun noen få grader kelvin. Dessuten er trykket så lavt at det kan karakteriseres som ekstremt høyvakuum. Her finner man molekyler som ikke finnes på jorden ved normalt trykk og temperatur, men kun vil kunne gjenskapes på jorden i helt spesielle instrumenter.

Solen vil representere et annet ytterpunkt i denne forbindelse.

(Vist 8721 ganger.)

Tags: generell kjemi, verdensrommet, astrokjemi,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden