Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Del...



Selskapet

Om NKS

Hovedstyret

Vårt tidskrift
[Tidskriftet Kjemi]

Medlems bedrifter

Hvem svarer?

Ansvarlig for spørrespalten er
Øyvind Mikkelsen, NTNU

Våre svar

Alle svar

Tags

CO

CO2

E2-mekanismen

MIBK

NaCl

SN2-mekanismen

TEG

aceton (3)

alkaner (5)

alkener (2)

alkyner

aluminium (4)

aluminiumoksid

aluminiumsfolie

aminosyre (2)

ammoniakk (2)

amylose

anode

arsen

astrokjemi

atombombe

base (3)

basseng

bauxitt (2)

bensin (2)

betong

bindinger (3)

biokjemi

blekk

blod

brenne

brennverdi

brenselcelle

buffer

butan

diamant

diesel (4)

dipol

dipolmoment

drivhuseffekt

egg

einsteinium

ekstraksjon

elektrokjemi

elektrolyse (4)

elektromagnetisk stråling

elektronegativitet

elektroner

element

etan

farger

fargestoff

fenol

fett (2)

filtrering

flamme

flytende nitrogen

forbrenning (2)

formel (2)

fotokjemikalier

frie radikaler

fusjon

fyrstikk

gass (4)

genene

generell kjemi (12)

gift

glyserol

grunnstoff

halon

heksan

hydrogen (2)

hydrogen oksygen

hydrogenklorid

hydrokarboner

ion (2)

ioner (2)

jern (3)

jernklorid (2)

jod (2)

kalsium

karboksylsyre

karbon (2)

karbonat

karbonater

karbondioksid

karbonmonoksid

katalyse

katode

kerosin

kiralitet

kloakkrensing

klor (4)

kokepunkt (3)

korrosjon

kromatografi

krystaller

krystallisasjon

krystallstruktur

krystallsystem

kullsyre

kvikksølv

ledningsevne

ligning

likevekt

luft

løselighet (7)

løsemiddel (5)

metall

metan (2)

molekulær

mosefjerner

motor

nanoteknoligi

natriumklorid

natriumnitrat

naturgass

navnsetting

nikkel

oksidasjon

oktantallet

orbital

pH (4)

papir

peptid

petrokjemi

polaritet (6)

polymorf

propan (3)

propansyre

protoner

raffinering (2)

reaksjonsfart (2)

redoks (3)

redoksreaksjon

reduksjon

rubidium

råolje (2)

salt (3)

salter

selvorganisering

sement

separasjonsmetode

seperasjon

smørefett

solen

stivelse

stridsgass

strøm

sulfid

supramolekylær

svovel

symbol

syre (7)

syrekonstant

sølv

sølvnitrat

tenner

tetthet

trietylenglykol

van der Waals-krefter

vann (6)

vanndamp

vaske

verdensrommet

volum

væske (2)


Siste som er lagt inn

Sier formelen om stoffet er bygd opp av ioner eller molekyler?

Hva er reaksjonsfart og likvekt.?

Hva skjer under produksjon av aluminium?

Hva er det letteste grunnstoffet?

Hva skjer når sjøvann fryser?

Hva er den kjemiske formelen for molekylene i vanndamp?

Hva er en buffer?

Hva er alkalimetall og jordalkalimetall?

Hvorfor leder syrer og baser strøm?

Spørsmål om krystallvekst.

Mest populære

Hva er et ion?

Hva består luft av?

Hvor i periodesystemet finner vi de mest elektronegative stoffene?

Hva menes med en redoksreaksjon?

Hva er en buffer?

Syre eller base?

Hvilke bindinger har vi?

Hvor mye reduseres kokepunktet pr 1000 høydemeter ?

Hva er salter og ioner?

Alkaner, samt polaritet og løselighet

[138]

Svar på kjemispørsmål som er sendt inn.

Hva består fotokjemikalier av?

Spørsmål - fra Jonathan:
Hva består fotokjemikalier av? og evt brennverdi hos fotokjemikalier?

Svar fra Nina Aas

Fotokjemikalier kan vel være både det ene og det andre. Har satt sammen noe info om noen typiske fotokjemikalier (hentet fra Aschehoug og Gyldendal). Definisjonen av brennverdi er beskrevet i et annet svar, men fant ingen verdier i farten.

Fremkalling

Stoffer som påvirker en belyst film eller plate slik at det trer frem et synlig bilde. Ved lysets innvirkning gjennomgår sølvbromid i gelatinlaget på platen en begynnende reduksjon til sølv, idet det dannes noen sølvkorn som er så små at de bare kan sees i ultramikroskop. Ved svak eller kort belysning er deres antall proporsjonalt med den lysmengde som har truffet filmen eller platen. Behandles denne med reduserende midler, fremkallere, reduseres sølvbromidet videre, og de sterkest belyste steder blir svarte, det latente bilde blir synlig som et negativ.

Fremkalleren får ofte sitt navn etter de fremkallerstoffer den inneholder (metol, hydrokinon, glysin, parafenylendiamin osv.). Dessuten inneholder fremkalleren et konserveringsmidddel (som regel natriumsulfitt), en base (natriumkarbonat, boraks) og kaliumbromid, som bremser hastigheten og hindrer slør. For miniatyrfilm brukes finkornfremkallere som skiller seg fra de vanlige fremkallere ved 1) hensiktsmessig valg av fremkallerstoff som parafenylendiamin, glysin, metol, 2) lite eller svake baser, eller 3) sølvløsende bestanddeler som eventuelt kaliumrhodanid,rhodankalium, og forholdsvis meget natriumsulfitt, som foruten å konservere fremkalleren også har en sølvløsende virkning.

Hydrokinon

Hvit krystallinsk organisk forbindelse med smeltepunkt 170 °C, lett løselig i varmt vann og i alkohol. Virker reduserende, særlig i basisk løsning, og brukes av den grunn som fotografisk fremkaller. Det er også et antioksidasjonsmiddel og stabiliseringsmiddel for diverse kjemisk-tekniske produkter, og i monomerer brukes det ofte som inhibitor mot uønsket polymerisasjon. Kjemisk sett er hydrokinon en toverdig fenol, 1,4-dihydroksybenzen med formelen C6H4(OH)2. Fremstilles vanligvis ved reduksjon av kinon. Hydrokinon er giftig og kreftfremkallende.

Fiksérsalt

Vanlig brukt betegnelse for natriumtiosulfat, tidligere kalt natriumhyposulfitt. I utvidet betydning en betegnelse på en blanding av natriumtiosulfat og kaliumhydrogensulfitt i forholdet 10:1 som brukes som fiksérbad.

Fiksérbad

Benyttes som siste bad ved fremkalling av svart/hvitt-film og fotopapir for at bildet på emulsjonen skal bli holdbart, dvs. motstandsdyktig mot lys og kjemiske påvirkninger. Fiksérbadets hovedoppgave er å løse opp ueksponerte (ubelyste) sølvsalter fra emulsjonen etter at fremkalling har funnet sted. De oppløselige forbindelsene blir til slutt skylt bort i rennende vann. Fiksérbad består som regel enten av natriumtiosulfat og kaliumhydrogensulfitt (langsomt arbeidende fiksérbad) eller av ammoniumtiosulfat i blanding med andre stoffer (såkalt «hurtigfiks»). Løsningen kan også inneholde stoffer som skal herde gelatinet i emulsjonen. Negativer og papirkopier bør fikseres i hver sin løsning. Fiksérbad inngår også i fremkallingsprosedyren for fargefilm og -papir, ofte kombinert med blekebad som såkalt «blekefiks».

(Vist 8610 ganger.)

Tags: fotokjemikalier,

 

 

Alle svar med tags

Her finner du alle våre svar sortert på tags. Sjekk disse før du sender inn ditt spørsmål!

[169 | 57 ]

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster  |  til toppen av siden